Publisert 12.9.2022
Foto: Colourbox
Det heter også blant diverse meninger at «vi skal være glade for at vi har mennesker som vil ta på seg en jobb som politiker». Nå er jo fakta slik at politikerne som sitter på Stortinget, får godt betalt av felleskassen. Med god lønn og andre goder, så følger det både et moralsk ansvar og en soleklar plikt til å gjøre jobben som de selv har tatt på seg, og selvsagt til beste for både folk og land.
Politikere som gjør sitt beste for folk og land og ikke farer med ren løgn og bløff, slike skal vi være veldig glade for å ha. Vi skal derimot ikke være glade for å ha politikere, slike som år etter år lyver og bløffer så det renner av dem. Vi skal ikke være glade for å ha politikere som vil, eller som allerede har medvirket til å overføre mye ansvar og styring av norske felleseier til fremmede makter. Og i strid med vår grunnlov. Når det skjer, så må man i rettferdighetens navn få lov til å si klart ifra. Det er en rett alle har i det norske samfunnet.
Bruk av løgn og bløff i politikken er dessverre blitt altfor vanlig. Folkevalgte som lyver og bløffer gjenvelges også – paradoksalt nok. Politiske partier som støtter løgn og bløff overlever også – utrolig nok. Hvorfor har det blitt slik kan man virkelig spørre seg, og i et land hvor både lovverk og styringssett hevdes å bygge på kristne grunnverdier. Burde ikke alle folkevalgte holde seg for god til å lyve og bløffe? Politisk løgn og bløff er med på å øke forakten for våre folkevalgte. Risikoen er at forakten også rammer dem som er ærlige.
Når våre folkevalgte kaller Norge for et «demokratisk» land, så strekker de strikken altfor langt. Det mangler mye før vi kan erklære Norge for et vaskeekte demokrati. Pressen har også en moralsk plikt til å påse at demokratiet i et land, ikke blir undergravd av politikere og deres partier. Det som skjedde i tiden 9. april 1940 – 8.mai 1945 er nå historie. Det er også terroren og grusomheten som inntraff den 22.7.2011. Ville det siste ha skjedd dersom vårt demokrati hadde vært helt perfekt? Det er faktisk også tillat å stille slike spørsmål i ettertid.
Landets folkevalgte har også et klart ansvar for å påse at norsk lov praktiseres likt for alle. Dette temaet synes dog å være gresk/latin for en del av dagens folkevalgte. De kan ikke forvente å bli trodd i enhver sammenheng. Ikke når de stadig avsløres for bløff og ren løgn, til og med for rene lovstridige handlinger. Landets velgere må kunne kreve full ærlighet, pålitelighet og forutsigbarhet fra enhver folkevalgt. I motsatt fall må de ha rett til å kreve deres avgang.
Jan Hansen
Frilansjournalist MNJ