Publisert 10.8.2022
Foto: Colourbox
Så langt i 2022 har Norge fått oppleve ganske kraftige prisøkninger på både matvarer, strøm, bensin og diesel, noe folk i landet aldri noen gang har opplevd maken til tidligere. I hvert fall ikke etter 2. verdenskrig. På toppen av disse økningene kommer bankenes renteøkninger, som igjen er en direkte konsekvens av Norges Banks oppjustering av styringsrenten.
SSB annonserte tidligere i år en prisøkning på rundt 6,8 prosent. Den prosentsatsen holder ikke lenger. Lønns- og pensjonsoppgjøret var i snitt på 3,8 %. Prisøkningen på matvarer er i realiteten på mellom 8 og 15 %, og enda litt mer på helt spesielle varer. Bensin og dieselprisene økte med rundt 35 % i gjennomsnitt. Strømprisene økte enkelte steder med over 350 %.
Lønns- og pensjonsoppgjøret for 2022 er spist opp flere ganger. Det er heller ikke lenger tvil om at «grådighetskulturen» i Norge lever i beste velgående, og at den er under stadig ekspansjon – ser det ut til. Burde man med bakgrunn i hva som har skjedd, kreve et ekstra lønns- og pensjonsoppgjør for resten av år 2022, eller kreve det reelle etterslepet i år dekket inn neste år?
At neste års lønns- og pensjonsoppgjør vil medføre ganske mye bråk, hersker det ikke noen tvil om. Deler av norsk næringsliv (matvarebransjen i særdeleshet), staten, fylker og kommuner, er samlet sett hovedårsaken til at mange sliter med å få endene til å møtes. «Strømstøtten skal utvides» heter det fra regjeringens side. Hvor mye den vil bedre på situasjonen til disse, vel – det gjenstår derimot å se.
Skrevet av redaksjonen i
Samfunnsmagasinet
