Publisert 8.11.2019
Illustrasjonsfoto: Colourbox

I Norge er det over tretti-tusen gårdsbruk inkl småbruk som ligger brakk. Noen av disse er delvis ødelagte og andre er bare et vrak. En del av slike er fremdeles i familiers eie og noen tror visst at disse ikke forfaller. Det man ikke tenker over er at da man flyttet fra disse, så ville forfallet bare øke på. Det man heller ikke tenker over er ens ansvar for «herligheten», og at om det skjer noe ved disse hvor mennesker kan komme til skade av ulik art, så er man ansvarlig for hendelsen. Det kan få store konsekvenser for den som eier saken der hendelsen har skjedd. Man blir erstatningspliktig for de uhell eller store skader som mennesker kan bli påført nettopp på grunn av en eiers slendrian.

I et land hvor naturopplevelser er fremtredende, og hvor mennesker ferdes, så kan noen «forville seg inn» på en slik eiendom. Disse tenker ikke alltid på at dette kan medføre fare ved å være der i et uheldig øyeblikk. Man kan ikke som eier av slike når man ikke er på stedet, eller i nærheten, vite hvem som tramper på ens eiendom og blir skadet av noe som er farlig å oppholde seg ved. Uansett så er det eieren som har ansvaret og dette tar man ikke alltid på alvor. Men så er det da noen slike eiendommer som er verneverdige selv om landbruket ikke er intakt, det er boliger som trenger vedlikehold.

Noen steder har man noe som heter NLF-reguleringer i nr.1, nr.2 eller 3. Når man som eier blir bekjent med eller ikke, hva angår disse tallformuleringene, så bør man som eier undersøke med kommunen om eiendommene ligger i slike, og om hvordan det ligger an i disse tallreguleringene dersom man tviler på om området man eier er et NLF-område. Andre har gitt opp og lagt ned og glemmer at dette en dag kommer til å forfalle, og derved glemmer at man likevel har ansvaret så lenge man er eieren.

Ikke alle steder er neste generasjon interessert i å videreføre noe man selv har lagt ned? Derfor så flytter man fra og tenker ikke over konsekvenser av forfall som kan komme i ens disfavør om uhell av ymse skulle treffe en hardt? Andre tenker nok at dette kan man en eller annen gang får bruk for, og tenker ikke på at da skaffer man seg flerdobbelt arbeid i renovering man ikke tenker over. Tro meg, jeg har sett forfall  på slikt, og har tatt konsekvensen av det, rev ned en svært forfallen fjøs om man kunne kalle det for en fjøs, selv i et sameierskap hvor de andre ikke brydde seg bæret av det som var dårlig, ja fremt satt livsfarlig å oppholde seg i nærheten av.

Et småbruk eller en gård kan i en gitt situasjon være god å ha i «bakhånden», men man må vite hva man gjør før man overtar, og se hva man kan gjøre selv eller hva man bør leie hjelp til for å sette slike i en relativ brukbar stand om ikke annet. Men så bør man også vite at det er forskjell på å ha en katt på et bruk i motsetning til et par sauer eller en ku om man må ty til dette bruket. Så har man de som bruker dette som fritidsenhet. Selv da er man ansvarlig som eier for at andre ikke blir tilført skader som måtte komme som følge av slendrian på vedlikeholdet.

På svært mange hytte og landbrukseiendommer jeg har fart forbi over svært mange år, så ser man en «løsning» på et mulig slikt problem hvor eieren har satt opp to stk stokker med en kjetting mellom og hvor det på en fjøl står «Adgang forbudt». Da ler jeg. Altså! Man tenker ikke over at de som vil ta en titt eller mer, kan gå rundt dette oppmerkede område. Altså lite overtenkt «oppmerking»! Selv ikke et gjerde rundt en eiendom hjelper ikke for de som kan ha andre agendaer enn bare å se. Det hjelper heller ikke om taket ikke er hundre prosent tett eller at taksten ligger noe løs om man ser en plakat som sier «Se opp for løs takstein», så hjelper det ikke. Eieren er like ansvarlig uansett. Tenk over det dere som eier slike eiendommer.

Ellinor Nerbø