Publisert 8.3.2019
Av redaksjonen i sfm.no
Foto: Sfm.no
Det heter klart og tydelig i Norges Grunnlov § 110 at: ”Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for at kvart arbeidsført menneske kan leve av arbeidet sitt eller næringsverksemda si. Den som ikkje sjølv kan forsyte seg, har rett til stønad frå det offentlege.” Hvor mye hensyn tar dagens sittende regjering og politikere til det Norges Grunnlov her sier? Særdeles lite slik sfm.no ser det. Fakta er at mange i Norge kan ikke leve av sin inntekt.
Stadig flere i landet må ty til sosialhjelp gjennom NAV for å få hjulene til å gå rundt. Hovedårsaken er altfor høye kostnader på det aller meste man rører ved i ”verdens beste land å bo i”. Samtidig som mange sliter økonomisk, og som en direkte konsekvens av en sanseløs avgiftspolitikk og ren grådighet, jfr. eksempelvis energi-sektoren, så pøser Norge ut milliarder i ”medlemsavgift” til en union som landet ikke engang er medlem av. Utover dette deles det årlig ut flere titalls milliarder kroner verden rundt i såkalt u-hjelp eller bistand som det nå så fint heter.
Sfm.no har gjennom mange år påpekt ren forskjellsbehandling i det norske samfunnet. Mange ikke-norske har bevislig fått mye økonomisk støtte. Det snakkes fortsatt om eksisterende barnefattigdom i Norge, i hovedsak blant innvandrere. Ja, den eksisterer men kom ikke uventet. Fakta som mange ansvarlige ikke vil ta til seg, er at ganske mye av de pengene som innvandrere får fra både stat og norske kommuner, sender de ut av landet til andre i familien og til ulike organisasjoner. Konsekvensen er at de som gjør dette, skaper en selvforskyldt fattigdom som rammer deres eget avkomme.
I Norge er det også mye fattigdom blant etniske nordmenn med barn, særlig hos enslige foreldre. Inntekten fra disse foreldrenes lønnede arbeid, er ofte ikke tilstrekkelig til å dekke alle utgifter. Derfor må mange ta den tunge veien til NAV. Og fra NAV til barnevernet er veien særdeles kort. Mange norske enslige foreldre, er bevislig blitt fratatt barna sine på grunn av at de ikke har hatt god nok økonomi til å klare seg. Samtidig har barnevernet pøst ut atskillige milliarder til fosterforeldre og private institusjonseiere, gribber som har tjent seg søkkrik på andres nød.
