Publisert 3.8.2018
Av Jan Hansen, frilansjournalist MNJ
Foto: Colourbox
Det er ikke bare foreldre som rammes av barnevernets totale mangel på respekt for norsk lov, landets grunnlov, EMK, FNs Barnekonvensjon, til og med etatens egen lov om barnevern. Besteforeldre til barn som er blitt ”tatt hånd om”(?) av barnevernet, onkler, tanter, fettere, kusiner, barnas venner både hjemme og på skolen, hvor alle har en eller annen positiv påvirkning på barn – generelt sett, rammes rått og brutalt grunnet etatens kyniske framferd.
Man må nesten ha opplevd noe slikt som dette personlig, for i det hele tatt og fatte og begripe hva slike saker egentlig handler om. Emosjonelle skader kan oppstå og har bevislig oppstått i flere ledd – og lenge i ettertid. Man skulle tro at de som liksom skal ”jobbe” med barn, hadde mer faglig kunnskap mellom sine ører, ikke minst realkompetanse. Dessverre er tilfelle ofte det stikk motsatte. Derfor så mange tragiske skjebner som dokumentert – også av sfm.no.
Det finnes et gammelt norsk ordtak som sier at; ”man skal ikke tro men man skal vite”. Barnevernere framstår svært ofte som allvitere, og på de aller fleste områder. Ansatte setter seg også ofte opp mot helsepersonell og andre fagpersoner, slike som måtte komme med mer humane og pratiske løsninger for et barn og en familie i krise. Barnevernet ser bare en løsning, og det er fjerning av barnet, men uten å ha vurdert langsiktige konsekvenser for barna det gjelder.
En helt åpenbar mangel på fagkunnskap og realkompetanse om barn og unge hos barnevernere, har bevislig medført at etaten har foretatt seg handlinger som har fått en rekke fatale konsekvenser, eksempelvis selvmord blant barnevernsbarn, deres foreldre og besteforeldre. Skjebnene har etter hvert blitt ganske så mange. Og fortsatt sitter våre politikere på Løvebakken og toer sine hender mens de lar barnevernet få fortsette å gjøre som de vil.
Mange foreldre har og mistet barn til barnevernet grunnet ren ondskap fra en av partene etter en skilsmisse eller et samlivsbrudd, men og på grunn av ondsinnet sladder fra naboer, falske påstander fra skoler, skolefritidsordninger og barnehager. Det kan være nok at man påpeker noe overfor ansatte i de nevnte instanser som man er uenig om. I stedet for å avklare uenigheter, så sender man i stedet et ”angiverbrev”, eller på pent norsk, en ”bekymringsmelding”.
De aller fleste foreldre som har mistet barn til barnevernet, befinner seg i en sårbar situasjon. Mange søker derfor kontakt med andre på sosiale medier med samme problem. I mange tilfeller har det vist seg at flere som disse foreldrene siden fikk kontakt med, faktisk var barnevernere og andre myndighetspersoner som opererte med ”falske profiler”. Det mange foreldre skrev på nettet – i ren fortvilelse, ble siden misbrukt og brukt mot dem av nettopp barnevernet.
Da skole-, barnehjems- og barnevernskandalen i Norge for alvor ble avslørt på høsten i 2001, så forventet de som var med på avsløringene (artikkelforfatter inkludert), at ting og tang ville blir langt bedre, særlig med tanke på framtiden til våre kommende generasjoner. Men du verden så skuffet de fleste av oss er blitt i etterkant. Årsaken er helt enkelt den at barnevernet fortsatt får herje, og etaten er blitt atskillig verre i dag enn for 50 – 60 år siden.
Barnevernets dokumentforfalskning fortsetter også. Barnevernet bestiller fortsatt ”sakkyndigrapporter” som passer deres sak. Disse kjøpes fra psykologer som tjener seg søkkrik på statens midler. At noen domstol i den påståtte ”rettsstaten” Norge også godtar slike bevis, er bare helt horribelt. En rekke dommere har i forkant av en sak blitt orientert om at det forekom falske bevis, men brydde seg overhodet ikke. Kanskje av hensyn til deres lønnsutbetaler – staten??
Mennesker som ikke innehar tilstrekkelig praktisk erfaring (realkompetanse) med barn og/eller barn i egen familie, burde aldri fått lov til å jobbe i en etat som barnevernet. Dette gjelder særlig ”akademikere” som ellers kan være flinke (?) på A4 ark, men har ellers ti tommeltotter, lite mellom ørene, stor mangel på empati, og liten eller null erfaring verken med egne barn eller andres barn. Barnevernet huser en del slike elementer.
Sfm.no ber igjen om at de ansvarlige politikerne nå tar ansvar, og at lovbrytere i barnevernet settes under tiltale av våre påtalemyndigheter. Det finnes tusener av mennesker rundt om i Norges land som sitter på udiskutable bevis for barnevernets mange lovbrudd. Nå må denne etatens totalt uakseptable aktivitet stoppes, og noe annet må på plass av hensyn til dem som fortsatt er under det såkalte barnevernet, men som sfm.no i stedet ønsker å kalle ”Egenvernet”.
