Publisert 19.4.2023
Foto: Colourbox
Over tid har det skjedd en utvikling hvor den kommunale og statlige gjelden øker. I følge SSBs tabeller viser de at:
I 2000 var den kommunale gjelden på ca. 151 milliarder kroner.
I 2013 var gjelden økt til ca. 454 milliarder kroner (da Fremskrittspartiet og Høyre inntok regjeringskontorene).
I 2022 er gjelden kommet opp i 797 milliarder kroner.
I 2000 var den samlede statsgjelden på i underkant av 494 milliarder kroner.
I 2013 var gjelden økt til i underkant av 1 125 milliarder kroner (da Fremskrittspartiet og Høyre inntok regjeringskontorene).
I 2022 er gjelden kommet opp i underkant av 2 404 milliarder kroner.
Tidligere statsminister Erna Solberg (Høyre), og tidligere visestatsminister/ finansminister Siv Jensen (Fremskrittspartiet) – og deres skatte- og avgiftslettelser + innføringen av «avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen» (årlige kutt på 2% i alle offentlige budsjetter i perioden 2014 til og med 2022), har påført Norge og norske borgere en situasjon hvor vi har fått:
– 343 milliarder kroner mer kommunegjeld (63 500 kroner pr hode som bor i Norge over 8 statsbudsjetter).
– 1 279 milliarder kroner mer i statsgjeld (236 850 kroner pr hode som bor i Norge over 8 statsbudsjetter). Den offentlige gjelden er samlet på i underkant 2 404 milliarder kroner – det tilsvarer 445 185 kroner pr person som bor i Norge.
Fra 2001 ble skattelette benyttet som et skremsel i valgkampen. Det vil si at om Arbeiderpartiet kom til makta, så ville skattene øke. I 2005 og 2009 gikk Arbeiderpartiet til valg på at de ikke ville øke skattene utover hva Høyre hadde lagt opp til. I 2013 og 2017 gikk Fremskrittspartiet og Høyre til valg på lavere skatt – i tillegg innførte de «avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen».
Det kan virke som at skattelette – med påfølgende lån/ gjeld skal landet bygges? Tør vi slippe til «skatte- og avgiftslettelsespartiene» på Stortinget på nytt? I tilfelle synes jeg synd på fremtidige generasjoner skal arve vår gjeld.
Jørund Hassel, Lillehammer
