Publisert 26.4.2018
Av redaksjonen
Illus.foto: Colourbox
Norske Silje Garmo er ikke den eneste norske statsborgeren som har måttet flykte fra norsk barnevern. Garmo flyktet til Polen med sitt barn, mens andre foreldre har flyktet til Danmark, Sverige, Spania m. fl. Garmo har som kjent gjennom flere medier fått innvilget ”midlertidig asyl” i Polen. Myndighetene i landet mener at hun er forfulgt av norske autoriteter, og vil ikke få en rettferdig behandling av rettsapparatet. Det er det jo ganske mange ofre for det norske barnevernet som har fått føle på kroppen gjennom mange år. At Silje Garmo derfor flyktet fra sitt eget hjemland er fullt forståelig.
Det er åpenbart bare våre politikere og maktmisbrukende autoriteter som ikke fatter og forstår alvoret i slike saker som dette. Når det er blitt så til de grader ille og alvorlig at norske statsborgere må søke asyl i EU land, og som en konsekvens av ren forfølgelse fra det såkalte barnevernet sin side, ja – da er den norske galskapen kommet temmelig langt. Det er heller ikke for ingenting at Sivilombudsmannen og ECHR nå er koplet inn i flere tilfeller som gjelder grove brudd på menneskerettigheter i Norge. Barnevernet synes uansett få lov til og fortsatt få herje fritt med både barn, unge og deres foreldre, noe også den norske Hirden fikk gjøre med sine motstandere under 2. verdenskrig. Man kan grøsse av mindre.
I april 2008, altså for 10 år siden, sendte sfm.no en omfattende henvendelse til Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. Frp representant Lodve Solholm mottok henvendelsen, og som bl.a. gikk ut på at Stortinget måtte foreta seg noe med barnevernets gjentatte overgrep og lovbrudd. Det ble avkrevd en nasjonal granskning. Intet skjedde i etterkant. Barneombudet er også blitt tilskrevet flere ganger om samme forhold. Det er også Barne-, familie- og likestillingsdepartementet. Ingen har funnet det nødvendig å gjøre noe som helst med barnevernets maktmisbruk og beviste lovbrudd.
I etterkant av alle våre henvendelser har flere dødd under barnevernet og noen har tatt sine egne liv. Bufdir er også blitt kontaktet av sfm.no, likeledes Amnesty og Helsingforskomiteen. Responsen har vært særdeles nedslående og har mer eller mindre helt uteblitt. Og etter som tiden har gått, så har barnevernet rukket å rive enda flere familier i stykker. Vi spør atter engang norske myndigheter og stortingspolitikere om når de skal ta sitt ansvar og rydde opp en gang for alle. Denne galskapen kan ikke lenger få lov til å gå upåaktet hen.
