Publisert 18.11.2019
Hovedfoto: Colourbox
Det skal selvsagt sies at Norge ikke er som USA. Forskjellene mellom det en vanlig arbeider tjener der og toppledelsen over atlanteren er astronomiske. Selv om forskjellene i Norge er en god del mindre, må vi i vårt lille land allikevel begynne å tenke på hvilke signaler vi sender samfunnet når næringslivstoppene får millioner i bonus.
I følge en nylig publisert rapport av SSB har de norske inntektsforskjellene økt som en følge av skatte- og inntektsendringene til Solberg-regjeringen. Selv om det er noen problemer med denne statistikken (f.eks. at skattefritt utbytte tatt fra egen bedrift blir oppført som aksjekapital og lån til egen bedrift) tyder det på at forskjellene har blitt større. Det er ikke bare skatt på ordinær inntekt som spiller en rolle for hvor store forksjellene blir. Formueskatt hjelper i prinsippet med å regulere noe av inntektsforskjellen som skapes gjennom skattelettelser for de som eier en bedrift, men hvor skattenivået bør ligge for oss alle er derimot et helt annet spørsmål.
Kilde: Pexels
Globalisering har en del av æren for de voksende lønnsforskellene i Norge. DN skrev i juni at Helly Hansen sjefen får en bonus på ti årslønner om han fortsatt er ansatt der om tre år etter at de ble kjøpt opp av det kanadiske selskapet Canadian Tire. Dette er bare ett eksempel på de skyhøye bonusene som blir utbetalt til norske næringslivstopper. At hans jobb er verdt over ti (høye) årslønner er diskutablelt. En bonuspraksis har stor innflytelse på følelsene til ansatte internt i et selskap, i hvert fall om den oppfattes som urettferdig. Selv om det finnes en rekke selskap som gir en slags prestasjonsbonus til alle ansatte burde forskjellene rettferdiggjøres. For mange av oss vil en eventuell bonus bli relativt liten etter skatt. Med andre ord, kan denne være høyere enn den fra arbeidsgiver i netto. Derfor burde bruken av bonus som et insentiv gjøres mer rettferdig for alle.
En måte vi kan gjøre bonuser mer rettferdige er å se på eksempler der det fungerer i andre industrier. Bonusen som gis til nye kunder er noe som fungerer bra, der det er åpent for alle. Slike bonuser belønner valgene vi tar som forbrukere. Kredittkort med velkomstbonus er ikke uvanlig, men vi ser oftere eksempler fra iGaming, der bonusen i følge Bonusfinder Norge kan være på opptil flere tusen kroner. Dette har utvilksomt en positiv effekt for å tiltrekke nye kunder. Positive bonuser er også vanlig hos oppstartsbedrifter der bonus kan være gjennom aksjer eller andeler i bedriften. Slike bonuser kan gi mottakeren følelsen av eierskap, høyere motivasjon og en grunn til å prestere på sitt beste.
Kilde: Unsplash
Vi må også begynne å tenke over hvilke konsekvenser høye bonuser for noen få næringslivstopper har for resten av samfunnet idet privatiseringen sprer seg til stadig flere offentlige tjenester. Selvsagt er det rettferdig å få lønn for hardt arbeid, men spørsmålet er hvilke proporsjoner dette burde være i og hvordan dette påvirker samfunnet forøvrig. Vi burde sørge for at alle har like muligheter, samtidig som at vi burde sørge for at de med de beste, mest relevante kvalifikasjonene er de som leder næringslivet vårt. Norge skal tross alt gå rundt, og om en høy bonus er det som skal til for å skaffe en kapabel sjef til å drive oljefondet til nye høyder så er det sannsynligvis få som ville sagt noe imot det. Uansett er det tydelig at vi må tenke oss om hvordan hvordan vi tildeler rettferdige bonuser som samtidig sørger for at de mest kyndige blir tildelt de viktigste rollene i Norge AS.
