Publisert 10.1.2025
Foto: Sfm.no
Leder.
I politiske kretser, i andre «ekspert-kretser», samt flere i toneangivende medier, har det over tid versert flere uriktigheter fra personer, slike som vil ha æren for at bl.a. en erstatningsordning kom i stand for skolehjems- og barnehjemsbarn i hhv. Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim i tiden etter krigen og fram til 1980.
Sfm.no vil og påpeke at politikere på tvers av partigrenser, kan faktisk samarbeide om saker av ulik art om bare viljen er tilstede. Her er personene som sørget for at ofrene fra de nevnte byer, omsider fikk en form for rettferdighet. Enhver kan etterprøve våre opplysninger i stedet for å lytte til rene usannheter og viss vass.
Tverrpolitisk hjelp og moralsk støtte
I forbindelse med skole- og barnehjemskandalene i Norge, og som egentlig startet med Morgensol-saken i Bergen tidlig i år 2000, så fikk ofrene støtte fra følgende personer i etterkant av avsløringene:
1. Anne Grethe Strøm Erichsen, AP, og da som byrådsleder i Bergen.
2. Torstein Dale, Rødt (RV), da som medlem av Bergen Bystyre.
3. Vidar Kleppe (Nå Kleppelisten Kristiansand).
4. Svein Otto Nilsen (Nå Pensjonistpartiet Trondheim).
5. Sondre Baatstrand, tidligere representant for MDG i Bergen.
6. Odd Einar Dørum, Venstre, og da som justisminister.
7. Svein Alsaker, KrF, og da som Fylkesmann i Hordaland.
8. Anders Anundsen, FrP, og da som leder av justiskomiteen på Stortinget.
Tverrpolitisk motarbeidelse
Her er politikerne som motarbeidet ofre på ulike områder på et senere stadium, og særlig da det ble snakk om erstatning og rettssaker mot både kommuner og staten, saker som ofrene hadde fullt rett til å reise (bl.a. etter et høringssvar inngitt fra Den Norske Advokatforening. Flere rettsaker gjaldt erstatning for skader som ofrene var blitt påført under opphold på bl.a. «ulovlig drevne barnehjem» som eksempelvis det aldri godkjente Bergens Guttehjem som lå i tidligere Haus kommune i Hordaland.
1. Inge Marthe Torkelsen, SV, og da som statsråd for tidligere BLD, Torkelsen tråkket over Stortingets enstemmige overenskomst om å ikke påberope foreldelse i saker som omhandlet tidligere skole- og barnehjemsbarn. Hun trosset brev fra Stortingets justiskomite ved daværende leder Anders Anundsen, FrP.
2. Solveig Horne, FrP, og da som statsråd for tidligere BLD. Horne gjorde nøyaktig det samme som Torkelsen, tråkket over Stortingets overenskomst. I en aktuell sak må hun ha lekt både jurist/advokat og dommer, og det ifølge et brev som sfm.no har fått innsyn i. Brevet var påført teksten «Unntatt fra offentlighet».
3. Monica Mæland (advokat), Høyre, og da som byrådsleder i Bergen kommune. Mæland brukte et rent prokurator-knep for å hindre ofre i Bergen fra å klage på vedtak, dersom en uenighet skulle oppstå i forbindelse med en mye omstridt billighetserstatnings-ordning, og som faktisk Strøm Erichsen AP fikk i gang i 2002.
Departements motarbeidelse (lovbrudd).
Det tidligere Barne-, likestillings- og familiedepartementet (BLD), påberopte altså foreldelse i to tilfeller som sfm.no kjenner til (ved to statsråder fra to ulike partier), til tross for at også godkjente yrkesskadesaker etter norsk lov ikke kan foreldes uten videre. Det ble i samme forbindelse fra Regjeringsadvokaten påberopt «statens private autonomi» og «ansvar for fellesskapets midler»?
Fakta: Før et departement kan påberope seg foreldelse i en sak, dvs. dersom erstatningskravet er over et visst beløp, så skal saken forelegges Justisdepartementet før vedtak fattes. Det ifølge et lovfestet regelverk fra nettopp Justisdepartementet.
Da det nåværende Barne- og familiedepartementet ble skriftlig forespurt fra en tidligere saksøker om kopi på et brev, og som kunne dokumentere at erstatningssaken var blitt forelagt Justisdepartementet, og før dette traff sin avgjørelse om påberopelse av foreldelse, så fikk vedkommende som saken gjaldt følgende svar: «Vi kan ikke se at du har behov for det». Et uprofesjonelt og egentlig uforskammet svar å komme med etter sfm.no sitt syn, og som kan tyde på at tidligere BLD, aldri forela den aktuelle saken for Justisdepartementet før avgjørelsen deres ble tatt. Ble den det?
Beklaget overfor Sivilombudet
Vedkommende som saken gjaldt, sendte en vel utformet klage til Sivilombudet. Saken ble tatt under behandling. Etter at Sivilombudet måtte purre på et svar fra BFD, beklaget departementet forholdet overfor ombudet. Men å be vedkommende som saken gjaldt om unnskyldning for sin uprofesjonelle og uredelige handlemåte, se det fant ikke departementet grunn til å gjøre.
Nåværende ansvarlig statsråd, Kjersti Toppe, SP, burde tatt affære og ryddet opp i den aktuelle saken. Men kanskje har hun ikke blitt informert om den i det hele tatt fra sine «underordnede byråkrater»? Har de også latt den saken gå under radaren? Det er lov å stille spørsmål når ikke et adekvat svar er mulig å innhente.
Merknad: Ledere i sfm.no skrives av personer med tilknytning til Samfunnsmagasinet. Ledere i sfm.no utformes i tråd med Norsk Presseforbunds «Vær varsom-plakat». Redaksjonen.
