Publisert 27.5.2022
Foto: Cayza Del Carmen
Det bygges under en lav sko, ikke bare i Lillestrøm, men i hele landet. Man har leiligheter i tilknytting ulike boligbyggelag som bl.a. Bori, Obos o.l. og eldreboliger i tilknytting DES-klubben (de eldres boligspareklubb), men hvor blir det av boligene for de yngste og de som er enslige?
Vi har sjekket lånemulighetene i et par banker i Lillestrøm og Bergen, kun for å se om det var noen forskjell, men i begge kommuner så var lånemulighetene ganske likt. En av bankene i Bergen var dessuten så negative til å gi lån til noen som hadde en så lav inntekt selv om denne inntekten var fast. Og vedkommende som søkte lånet var sekretær av yrke og ifølge den bankansatte var ikke dette et yrke man anså som en sikker arbeidsinntekt.
Hvis vi tar utgangspunktet i både en ung som er nyutdannet og i fast arbeide eller f.eks. en ung ufør (for ikke å utelukke noen grupper) så har de en årslønn på minst 300 000 +. Hvis de ikke har lån fra før så kan de få et lån på rundt 2 500 000,- – 2 700 000,-. Med dagens boligpriser så rekker ikke dette til en studiobolig engang. Er man 2 med samme inntekt kunne man få strekke lånet opp til 3 400 000,- i den ene banken i Lillestrøm uavhengig i hvor mye man hadde i egenkapital, i den andre kunne man kun få låne til å kjøpe noe til den summen, selv om man hadde et innskudd fra arv på opp imot 2 000 000,-. Der de ga mest kunne man altså kjøpe noe til 5 400 0000,- (inkl. felleskostnader) om man altså er 2, men det er det ikke alle som er så vi ser da vekk fra dette forslaget og fokuserer oss først og fremst på den unge og enslige.
Vi går inn og søker på nybygg i Lillestrøm med fokus på det gamle Skedsmo for å få med en bolig i sentrum og en i utkanten av Lillestrøm By. Her dukker det opp kun en leilighet uten soverom og den ligger på 165 000,- mer enn det man maks kan få i lån som ung/enslig, relativt sentralt i Lillestrøm by. Skal man ha 1 soverom så må man opp mer enn 1 mill. og det kan man altså glemme, men for 1 person så kan man vel kanskje klare seg med en studioleilighet inntil videre.
Velger vi der imot noen eldre boliger så kan man komme litt lengre om man flytter ut fra sentrum og evt. med en liten egenkapital så kan må til og med få råd til en av de eldste studioene i Lillestrøm by. Så spørs det da, hvor kravstor kan man være? Med høye bokostnader er det ikke sikker på at man kan ha bil og må derfor belage seg på at man har tilgang til kollektivtrafikken, noe som ikke er alltid like lett om man ikke bor sentralt. Hvor lang reisevei kan man kreve at en ung/enslig som ønsker en bolig skal ha? Man skal tross alt trives der man bor også.
Et av eksemplene vi så på var om 2 uføretrygda eller 2 med tilsvarende lønn flyttet sammen hvor den ene hadde med seg penger fra egen solgt leilighet. Man fikk ikke noe særlig mer i lån, og selv om utgiftene etter å ha lagt inn 1-2 mill. i egenkapital fra den enes solgte bolig og dermed fikk lavere boutgifter tross fellesgjeld samt husleie sammenlignet med det man hadde i gammel leilighet, så fikk man altså ikke noe mere i lån. I vårt eksempel var faste boutgifter (huslån + husleie) på 13 000,- i måneden for 1 i gammel bolig og nye boutgifter ville blitt på 10 000,- fordelt på 2 stk. som tilsvarer 5000,- på hver. Altså en besparelse på hele 8000,- i måneden for den som aleine tidligere satt med 13 000,-. Ganske bemerkelsesverdig egentlig når man nå vil sitte bedre i det økonomisk, men allikevel ikke får låne nok. Har bankene sluttet å ønske seg nye kunder?
Det som da skjer når unge og enslige ikke kommer seg ut i boligmarkedet er at de må leie, ofte til en dyrere pris enn hva egne boutgifter ville vært ved å ha kjøpt sitt eget og sittet med lån. Samt at de betaler ned på «naboens» lån, ikke sitt eget. Dette bidrar bare til at de rike blir rikere og de fattige fortsatt forblir fattige. Det burde derfor vært mulig å enten få et avdragsfritt lån eller et garantilån til en leilighet til en 0% rente i f.eks. 5 år mot at man setter inn 5000,- + på en sperret høyrente bolig-konto slik at over en 5 årsperiode da har fått spart opp en egenandel på minst 300 000,- som da tilsvarer minst 10% av en lånesum på 3 mill. På den måten hadde man fått mulighet til å kjøpe seg inn i en ny studio eller en eldre bolig med 1 soverom. Og etter disse 5 årene når sparepengene går inn som egenkapital så starter også vanlig rente å løpe på det resterende lånet.
Det samme systemet kunne man laget til sosialklienter som aldri kommer seg ut på boligmarkedet. I dag så går opp til 15 000,- av trygda deres til leie av omsorgsbolig/sosialbolig. Og regelen er at disse boligene tildeles for 3 år av gangen. Om halvparten av leia ble satt inn på en sperret konto til en egenkapital og resten til selve leia (ja, 7500,- burde være mer enn nok til de boligene disse bor i som ofte ikke holder standard til sitt formål, eller for lengst er nedbetalt og en rein inntekt til kommunen). Da ville de ha en egenkapital på minst 270 000,- etter 3 år. Bare tenk på hvor mer verdt en sosialklient ville følt seg om man eide sitt eget. Jeg vill tro at flere av dem som sliter både psykisk, fysisk eller har dop-problemer av ymse slag ville raskere kommet seg på beina igjen for mye av problemet ligger i depresjoner/psyke av å føle seg som annenrangs mennesker i samfunnet med liten lyst til å bidra når man ikke sitter igjen med noe selv eller føler seg verdt noe. I det lange løpe vil dette spare kommunen for masse utgifter også samt et bedre tiltak for psykisk helse.
Nå må noe gjøre så alle har mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet, også de som ikke har pengesterke foreldre som kan bidra eller har en arv de kan ta av. Politikerne må klare å se etterspørselen og bidra til å løse dette fremfor å lukke øynene og rett og slett ha vondt i vill ikke.
Mvh Cayza Del Carmen
Leder i Generasjonspartiet Lillestrøm
