Publisert 24.4.2018
Av Wilfred Høsteland
Foto: Colourbox
Nye politiske påfunn har hatt en klar tendens til å utarte seg. Der dannes tilsynelatende nærmest fanatiske grupperinger som man skulle tro ble sponset fra politisk hold. Noen stikkord: Likestilling/kvinnefrigjøring, digitalisering, bistand, miljø, resirkulering, gjenbruk, global oppvarming, forurensing, moderasjon, og minst et dusin andre begreper. Det starter gjerne som en engangshendelse eller en luftig idè – som så noen griper fatt i og klarer å lage det rene organiserte idioti av. Vanligvis kan man med rette etterlyse fornuften og nødvendigheten av det hele.
Jeg skal prøve å plukke ut noen av disse begrepene i første omgang. Likestilling og kvinnefrigjøring kan vel stort sett slås sammen. Det er ikke verken et pent eller naturlig syn å se fra spinkle ungjenter til mer middelaldrende kvinner drasse rundt med tungt rørleggerverktøy og andre tilsvarende redskaper – eller se dem anstrengt sveive rundt digre annleggsmaskin-ratt. Dette er noen eksempler på såkalt likestilling, – og den ganske tilhørende frigjøringen er visstnok å forlate hjem og barn for å «realisere» seg selv – å stelle et hjem er ikke lenger noe verdifullt. Barnehagene kan oppdra ungene – levèr og hent dem som pakkepost morgen og ettermiddag! De kjenner knapt nok sine egne foreldre som de forlater halvt sovende om morgenen og kommer tilbake til like halvt sovende sen ettermiddag!
Digitalisering er blitt et av tidens nærmest hypnotiserende begreper. Det er vel spesielt partiet Høyre som stadig terper på at fremtiden er digital. Alt skal digitaliseres – eldre mennesker fra 80 år og oppover skal vær så god lære seg det – eller bli utelatt fra samfunnet, tydeligvis. Papir skal ikke lenger eksistere – vanlig post skal bort! Det er visstnok bare Høyre som ikke forstår at et full-digitalisert samfunn er et lett bytte fra fiendtlige hackere – alt og alle kan lammes i et nu.
Bistand er blitt et «finere» ord for u-hjelp fordi det meste av det norske politikere pøser ut av milliarder hvert år ikke har noe med u-hjelp å gjøre. Se bare hva såkalte bistandspenger brukes til: Kulturfremmende tiltak i Øst-Europa, – støtte til et terrorregime i Midtøsten som frekt nok kaller seg palestinere, – støtte til barnemishandlende og antisemittiske muslimske skoler i Midtøsten, – og mye annet temmelig tvilsomt som man kan forbauses over ved å lese detaljene om temaet i Statsbudsjettet hvert år! Dette prioriteres tydeligvis fremfor våre egne gamle og syke. Da er der angivelig ikke nok penger!
Miljø, resirkulering, forurensing og global oppvarming kan i stor grad slås sammen. Her er det en blanding av fanatisme og naivitet som råder. Man skulle tro at verden står på kanten av undergang når naturen over tid svinger naturlig som den alltid har gjort gjennom tidene. Selvsagt er det bra om forurensing kan reduseres, men når politikerne og visse andre grupperinger nærmest går amok med alt fra bilhat til gjenbruk av alt mulig, da er skylappene blitt altfor store og alt for mye av vettet er rent ut av hodene.
Moderasjon er ynglingsordet til Arbeidsgiverforeningen og Høyre. Begrepet gjelder nemlig bare lønnstakerne – ikke sjefer, bedriftsledere og politikere. Der står fortsatt slusene vid åpne for penger inn i nærmest ubegrensete beløp. Dette er vel en del av den såkalte konservative moralen: Dem som skaper er lite verd – dem som sitter og styrer – ofte svært så dårlig – er verd multimillion-lønninger og astronomiske «fallskjermer». Det er sannelig både interessant, skremmende og tankevekkende å betrakte våre politikeres (u)gjerninger og vanstyre. Fremtiden ser neimen ikke særlig lys ut!
