Publisert 15.1.2024
Foto: Colourbox
Visst har også vi i Norge politikere som er gjennom redelige og ærlige, og som har både ryggrad og begge bena godt plantet på bakken. Vi finner dem i de fleste politiske partier, både i de store og i de små. Men! Når det er sagt, så kan man ikke unnlate å hevde at Norge også har en del politikere som er direkte uredelige, uærlige, uten ryggrad, og som neppe har begge bena plantet på bakken. Slike ødelegger både for sine partifeller og samfunnet. De skaper politiker-forakt som rammer uskyldige.
Når en tidligere statsminister som Erna Solberg (H), kan gå ut å kalle enkelte for «konspirasjonsteoretikere» fordi at de ikke deler hennes politiske syn og meninger, viser en total mangel på både etikk, moral og respekt for andre mennesker. Også overfor motstandere av hennes politiske ideologi. Slike politikere bør finne seg noe helt annet å bedrive tiden med, og ikke få spille Pokeman Go i selveste Stortinget.
I norsk politikk trenger vi mennesker som er engasjerte til beste for både land og folk, ikke slike som lyver og bløffer til ulike tider. Vi trenger politikere som følger opp sine løfter, og ikke minst lar være å bryte norske lover og norsk grunnlov til stadighet, bl.a. for å tilfredsstille et gedigent maktapparat med sete i en fremmed stat. Man kan ikke si at EU/EØS og ACER tilhengerne ivaretar Norges og folkets interesser på beste måte.
Da okkupasjonsmakten i Berlin invaderte Norge den 9.4.1940, så visste allerede flere norske politikere og embedsmenn på forhånd om hva som ville skje. Slike fakta har noen i etterkant prøvd å feie under matten. Når man leser krigshistorie om bl.a. den selvoppnevnte ministerpresidenten, Vidkun Quisling (som senere ble henrettet på Akershus Festning for landsforræderi), så bør man ikke være i tvil om at flere visste. Men de sa ikke et eneste ord i forkant. Internett er oversvømt med tverrpolitisk etterrettelig informasjon om hendelser både før, under og etter krigen.
I dagens Norge har vi en statsminister fra AP som lovet bedre tider for folk flest. Det løftet ble faktisk overholdt. På våren 2023 fikk både lønns- og pensjonsmottakere et kraftig løft i sine inntekter. Men skepsisen til reprise på tidligere hendelser, var der hele tiden. Og skeptikerne fikk igjen rett. Prisene på mat, drivstoff, strøm og andre offentlige avgifter føk i været. Hele oppgjøret ble tygget i småbiter i løpet av et halvt år. Det ble hele 5 % gap mellom tillegg og eksempelvis økning på mat som ble 10 % dyrere ifølge SSB – og formidlet av NRK.
Nå lovet statsminister Jonas Gahr Støre fra AP igjen bedre tider. Like etter kom LO på banen og sa at det kan de ikke garantere. Så hvem kan vi da stole på her etter? Det blir det store spørsmålet før vårens oppgjør. Da skal det forhandles om alt. Får skeptikerne rett denne gangen også? Får vi flere store streiker som enkelte allerede har gitt uttrykk for?
Helt på slutten tar jeg med at Norges Bank må ta sin del av skylden for det som allerede har skjedd – tross gjentatte advarsler og formaninger fra flere økonomer med god kunnskap og innsikt. Men også de snakket for totalt døve ører. En ting er i alle fall sikkert. Det er at den norske staten har blitt enda rikere, og mange i Norge er blitt enda fattigere. Så snakker enkelte i politikken om at «vi må ta vare på hverandre». Hvorfor gjør vi ikke det da – i praksis? Er det så veldig galt å spørre om?
Jan Hansen, frilansjournalist MNJ
Ansvarlig redaktør www.sfm.no
