Når redaktører snakker med flere tunger!

 

Publisert 7.4.2018

Av Jan Hansen
Ansvarlig redaktør sfm.no
Illus.foto: Colourox
 
Rett så ofte skjer det at ansvarlige redaktører og debattredaktører for både store og små medier, får kritikk fra lesere og innsendere fordi at de sensureres for mye, eller helt enkelt ikke får slippe til med verken meninger eller ytringer.

I Bergen er det hhv. Bergensavisen (BA) og Bergens Tidende (BT) som er de dominerende mediene foruten det nasjonale TV2, som også har hovedkontor i samme by. Det er mange som skriver ytringer og meninger til de to nevnte avisene, men enkelte personer får ikke slippe til uansett hva de skriver om. Det gjelder særlig personer som har kommet med legitim kritikk av enkelte av de to avisenes journalister, eller av de ansvarlige redaktørene og debattredaktørene. Slike blir helt enkelt kneblet for livstid(?), som eksempelvis den meget dyktige skribenten og eks. BT-ansatte Wilfred Høsteland på Espeland i Bergen.

Det er helt klart at særlig Bergensavisens ansvarlige redaktør må se med to ulike typer øyne og snakke med flere tunger. For avisens faste spaltist, Christoffer Schjeldrup, kunne i et oppslag i den samme avisen den 7.4.2018 fortelle BA sine lesere at, sitat: ”Ytringsfriheten er absolutt. Selv for ting du ikke liker”. Det er derfor et stort paradoks at denne spaltisten får skrive nettopp det i BA, noe Wilfred Høsteland og ganske mange med ham har påpekt om nettopp ”ytringsfrihet”. Høsteland skriver mange gode innlegg i sfm.no. Selv om jeg som ansvarlig redaktør til tider kan ha litt andre meninger, så kan jeg ikke nekte vedkommende å få fremmet ulike synspunkter så lenge man holder seg innenfor ansvarlige og anstendige grense, noe Høsteland vitterlig også gjør etter vårt syn. (Se vår side ”skriv til oss”).

Spaltisten i Bergensavisen har helt rett. Ytringsfriheten er ”absolutt”, og enten BAs ansvarlige redaktør og debattredaktør liker det eller ikke. Det er i samme forbindelse kjekt å minne de to herrer på hva som står nedfelt i følgende punkter – i pressens egen ”vær varsom-plakat”. (Gjengitt i kursiv stil).

1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.

1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling.

1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.

1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

Samfunnsmagasinet ønsker derfor begge redaktører en snarlig god bedring. Her må nok tankemedisin tas i bruk ser det ut til.