Publisert 21.4.2023
Foto: Colourbox
Vi snakker alltid om sykehjem, men hva med de gode gamle aldershjemmene? Jeg er glad for all nytenkningen og alt fokuset det nå er på eldreomsorgen. Det er ikke vanskelig å forstå at en må ta i bruk alt av gode hjelpemidler for å få kabalen i eldreomsorgen til å gå opp.
En del mennesker som enda ikke har behov for sykehjemsplass bør få mulighet til å få et alternativ hvor brukeren kan bidra etter det man klarer. Disse vil kunne ha det godt på et gamlehjem med sitt eget private rom og hyggelige stuer og fellesrom. Der kan man spise sammen, snakke sammen og oppleve mye sammen. Det er noen som henter deg når noe skal foregå og hvor aktivitøren sørger for at det er noe å gjøre hver dag. Mange av brukerne ønsker å bidra i aldershjemmets oppgaver.
Aldershjemmet legger til rette for et rikt sosialt liv som gjennomstrømmer hele atmosfæren. Den som har krefter er med, den som ikke har, er forhåpentlig med dagen etter. Beboerne blir sett, de er trygge, de slipper å være redde for ensomheten. Å klare å fylle sitt liv med innhold og mening, krever krefter og overskudd. De kreftene og det overskuddet er det ikke alltid like lett å finne når en gammel og skrøpelig sitter alene hos seg selv.
Hvis ikke aldershjem- tilbudet finnes, vil nødvendigvis noen måtte bruke sykehjemsplasser som de egentlig ikke trenger. Sykehjemsplasser er dyre, og de er for de aller skrøpeligste og sykeste. La oss nå gå noe tilbake i tid og se på muligheten av å etablere de gode gamle aldershjemmene i Trøndelag. Det er lov å se seg noe tilbake i tid. Det er alltid viktig at man ser et alternativ for de som er for dårlig til å bo i egen bolig, men som er for «frisk» til å komme på sykehjem.
Svein Otto Nilsen
Fylkestingsrepresentant for Pensjonistpartiet i Trøndelag
