Publisert 8.9.2017
Av Wilfred Høsteland
Illustrasjonsfoto: Pixhere
Mediene er sterkt medvirkende til at det såkalte kjendiseriet oppstår og stadig utvider seg – og dermed gir økte inntekter til allslags såkalte «artister». Dermed åpner det seg nye markeder for disse «artistene» – og mediene får enda mer «vann på møllen» – mer å skrive om. Det er altså stoff-skapende til medienes egen nytte.
Og det er jo utrolig hva som i dag kommer inn under kategorien «kjendiser». Og kjendiser ønsker jo mediene at vi skal se opp til – og på samme måte som «kjendisene» selv ønsker det. Det er jo svært innbringende, må vite! Etterspørsel betyr som kjent penger. Og penger betyr igjen at mediene får enda mer å sladre om – f.eks. når «kjendisene» kjøper seg enebolig til 10-20 millioner eller mer – pluss annen luksus som vi vanlige dødelige ikke kan drømme om. Og hvilken samfunnsnytte har egentlig disse mer eller mindre talentløse «pop-idolene» gjort? Og når jeg bruker betegnelsen «pop-idoler» så tillater jeg meg også å inkludere en del sportsfolk – ikke minst fotballspillere. Når de fyller f.eks. 23 eller 27 år, kommer det på trykk! Det blir omtrent når en i kongefamilien har hodepine og blir sykemeldt, så blir det avisoverskrifter.
En del aviser har daglig en fødselsdags-oversikt hvor både «små» og store dager for kjendisene kunngjøres. Det hele har gjennom de siste årene blitt mer og mer latterlig – hvis man ikke da kan bruke uttrykket tragisk eller kanskje tragikomisk. For hvor mange av disse for de fleste ukjente navnene tillater seg å titulere seg som «komponist»?! Da har de som regel sopt sammen en del akkorder og dunkerytmer via en computer og som da fremføres med noen grep på en el-gitar. Det blir som regel temaer som mennesker over 14 år ikke hører særlig musikk i. Noen av disse lyd-skaperne er beskjedne nok til å kalle seg låtskrivere – noe disse fødselsdag-spaltene også da gjengir. De nevnte «komponistene» bør også komme seg ned på jorden igjen og titulere seg på en mindre pompøs måte! Det kan mediene være behjelpelig med.
Vi har jo med jevne mellomrom sett hvordan disse nye selvbestaltete «artistene» blir førstesidestoff i en fordummet presse. Her har pressen agurknytt hele året når «artistene» skal på turnè eller holde «konsert». Og ettersom det i vår tid kreves minimalt for å lage en plate (eller «album» som det så fint kalles) – så får dagens «musikkanmeldere» noe å fylle sine spalter med. Når ser man forresten i dag at musikkanmeldere skriver om seriøse konserter med musikk av de virkelige store mestre – de ekte og virkelige komponistene? Musikkanmelderne er tydeligvis en utdødd gruppe. Kort sagt: Når noen «låtskrivere» i dag tillater seg å titulere seg som «komponister», da har de vel oppnådd toppen av frekkhet. Sannelig godt at Grieg, Sæverud, Bach og Mozart, m.fl. ikke lever sammen med vår tids selvopphøyde «konkurrenter». Man får vel si det slik at om de hadde levd hadde de vel snudd seg i sine graver!
