Publisert 2.5.2018
Av Jan Hansen, frilansjournalist (NJ Senior)
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Den 1. mai 2018 er historie, og det er igjen et år til neste gang. Også denne gangen fikk man igjen oppleve hvor mye viktigere det er for politikere å kaste skitt på sine motstandere, i stedet for å promotere sin egen politikk og i en saklig tone. Det siste synes å være svært så vanskelig å få til i dagens Norge.
Når vi snakker om dagens Norge, så er det nå stort fokus på voldskriminaliteten som begås i Oslo, og i hovedsak begått av barn og unge av innvandrerforeldre. La det aller først være sagt at de mest aktive av disse voldskriminelle, ødelegger ganske mye for andre barn og ungdommer som også har innvandrerforeldre, og som stort sett har hatt samme oppvekst- og levevilkår i Norge som dem med kriminelt avkomme. Så kan man spørre om ”årsaker”.
At disse kriminelle ungdommene eventuelt har mange søsken og bor eller har bodd trangt(?) under sin oppvekst, så skal det da liksom kunne være en legitim årsak som gir dem rett til å begå voldskriminalitet med våpen i hånd? Når også diverse toppolitikere mener at slike forhold er en hovedårsak til slik kriminalitet, så skyter de seg selv nok engang i foten, og ikke minst grunnet en sanseløs boligpolitikk som er blitt ført – og rent tverrpolitisk – siden starten på 1980 tallet.
Mange familier med flere barn har oppfostret sitt avkomme i både treroms og mindre leiligheter. På 1930 – 1940 – 1950 – 1960 – 1970 tallet, bodde ganske mange norske familier svært så trangt grunnet mangel på større boliger. Mange familier hadde også mange barn den gangen, som flere av våre nye borgere har i dag. Men trangboddheten skapte derimot ikke kriminelle. At trangboddhet i dag skal være akseptabel årsak til gjengkriminalitet er rett ut sagt helt sanseløst.
Litt historikk og fakta
I flere bydeler i Oslo, særlig i Bydel Søndre Nordstrand, bor det ganske mange mennesker fra så godt som hele verden. I nevnte bydel forekom det også en ganske stor forskjellsbehandling på 1980 – 1990 tallet. Forskjellsbehandlingen var det bydelens eget sosialkontor som sto bak. Grunnet rene kjeltringsstreker begått under utbyggingene, og særlig i området som grenser mot Oppegård kommune i sydvest, så måtte flere av dem som hadde kjøpt ”billig bolig” med både tre og fire rom, senere fraflytte dem fordi de ikke hadde råd til å bli boende.
Flere av de fraflyttede boligene ble siden leid ut til familier med mange barn. Samtidig som dette pågikk, fikk hele 150 familier i samme bydel over kr. 250 000,- årlig i sosialhjelp. (Tallene er sjekket i Oslo Kommunes Arkiv i Rådhuset av TV Oslo AS). Andre som søkte sosialhjelp grunnet skyhøye husleier, og forårsaket av renspikka svindel – med offentlig innblanding, fikk derimot beskjed om ”å ikke sette så mange barn til verden om man ikke kunne forsørge dem”. (Sagt på telefon til en søker med tre barn, og av en kvinnelig ansatt fra Nordland som da jobbet på Søndre Nordstrand Sosialkontor).
