NIM: Behov for krafttak på voldsfeltet

Publisert 2.4.2024
Kilde: Mynewsdesk
Foto: Peter Mydske/Stortinget

Den 21.3.2024 overleverte NIMs styreleder Trine Skei Grande og direktør Adele Matheson Mestad fem anbefalinger til Stortinget, deriblant en anbefaling om å styrke krisesentertilbudet. Anbefalingene presenteres i årsmeldingen Menneskerettighetene i Norge 2023».

Les årsmeldingen her.

– Flere av anbefalingene knytter seg til sårbare grupper som ikke får rettighetene sine realisert godt nok. Det er alvorlig, sier styreleder Trine Skei Grande.

– Dette året har det vært svikt på flere områder i arbeidet med å bekjempe vold og overgrep. Sånn kan vi ikke ha det, sier direktør ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Adele Matheson Mestad.

Ifølge Voldtektsutvalget er det «få tegn til et systematisk arbeid på myndighetsnivå for å forebygge og bekjempe voldtekt».

I 2023 ble 38 personer drept i Norge, og unormalt mange drap preget de første månedene av 2024. I flere av sakene var den mistenkte partner eller ekspartner med offeret. Partnerdrapsutvalgets gjennomgang av tidligere saker viser at mange av partnerdrapene var «varslet». Norge har fått internasjonal kritikk for at krisesentertilbudet ikke er godt nok, og flere rapporter har pekt på store mangler, særlig for utsatte grupper.

– Stortinget må sikre ivaretakelse av plikten etter menneskerettighetene til å beskytte enkeltindivider mot vold og overgrep. Krisesentrene er et av de viktigste tilbudene for voldsutsatte, og et effektivt virkemiddel i arbeidet med å forebygge partnerdrap. Krisesentrene utgjør også en viktig del av dagens støttetjenester til voldtektsutsatte. Vi anbefaler at myndighetene sikrer et likeverdig og tilstrekkelig tilbud, også til utsatte grupper. Jeg håper virkelig Stortinget følger opp denne anbefalingen, sier Mestad.

Flere utfordringer på menneskerettighetsfeltet

Årsmeldingen peker også på utfordringer på andre områder. For å bedre menneskerettighetssituasjonen i Norge, fremmer derfor NIM fem anbefalinger til Stortinget, innenfor temaene:

  • Tvangsbruk i eldreomsorgen
  • Krisesentertilbud til utsatte grupper
  • Psykisk syke innsatte i fengsel
  • Klima og urfolk
  • Menneskerettigheter og ny teknologi

NIMs direktør peker på at det fremdeles er en lang vei å gå når det kommer til innsattes rettigheter. I 2023 fikk blant annet forholdene ved Bredtveit fengsel mye oppmerksomhet etter at en kvinne tok livet sitt foran andre innsatte.

– Kvinners soningsforhold er ofte mer krevende enn mennenes, og preges i større grad av psykisk sykdom og selvskading. Dette må myndighetene ta tak i, blant annet ved å gi bedre helsehjelp, sier Mestad.

I 2023 ble det også avdekket flere tilfeller av ulovlig tvangsbruk overfor sårbare eldre på sykehjem. Situasjonen ser ikke ut til å ha bedret seg de siste årene.

– Dagens praktisering av tvungen helsehjelp i eldreomsorgen er mangelfull, og oppfyller i mange tilfeller ikke menneskerettslige krav til vurdering av pasientens samtykkekompetanse, sier Mestad.

Videre påpeker hun at det ikke alltid fattes vedtak når det brukes tvang, noe som i ytterste konsekvens går ut over den enkeltes rettssikkerhet.

– Dette bør høyere opp på myndighetenes dagsorden, og det bør settes i verk både lovendringer og andre tiltak for å redusere graden av ulovlig tvangsbruk, sier Mestad.

Redaktørens merknad: Vi i sfm.no setter stor pris på at det settes økt fokus på menneskerettighetsbrudd i Norge, samtidig som vi fortsatt etterlyser et legitimt og økt fokus på barnevernets uttallige lovbrudd, ikke minst på menneskerettigheter. Det viser jo bl.a. mange dommer fra ECHR i Strasbourg. Både NIM og Amnesty International synes å svikte på dette området. Red.