Noen årsskifte-tanker om skandaløs norsk politikk

Publisert 17.12.2019
Foto: Colourbox

Årsskiftet er jo tiden for en del analyser fra året som snart er gått. Men dessverre er ikke regjeringen Solberg gått – enda. Men den kan jo likevel både analyseres og belyses.

Vi har en høyst merkelig sammensatt regjering. Først hadde vi en mindretalls-regjering som selv da tok seg fore saker og ting som selvfølgelig skulle hatt et klart flertall bak seg. Men slik er det ikke med arrogante Høyrestyrte regjeringer. De har jo alltid oppfattet seg selv som feilfrie og enestående – i likhet med president Trump.

To mikropartier, KrF og Venstre ønsket seg makt trass i at de har svevet både under og så vidt over sperregrensen. Begge er kjent gjennom mange år som landets to ledende værhanepartier – som hele tiden snur seg etter vinden og smisker der de kan øyne en snev av makt. Og Solberg & Co var jo utelukkende interessert i å ha dem med fordi de da selv øynet en flertallsregjering. Det betydde jo enda mer makt (kall det gjerne maktmisbruk!) Samtlige fire regjeringspartier har måtte svelge både kameler og dinosaurer – ja kanskje noen fjell også.

KrF har tydeligvis kastet sin kristendom på dyngen, og tar ikke en krone for å gi sine velgere et slag i ansiktet bare de får være med å styre. Man behøver ikke lure det minste på hvorfor mesteparten av velgerne har forlatt partiet. Og det samme kan jo sies om Venstre – med tilsvarende oppslutning. De har begge fått statsråder som trass i nær null støtte i samfunnet er i full gang med å stille krav og ri prinsipper. Venstre vil jo så gjerne følge ungdomspartiets ønske om friere og ustraffet narkotika-bruk, noe Politidirektøren nylig advarte sterkt mot. Man behøver jo ikke å være politidirektør for å advare mot en slik politikk. Litt vett i hodet skulle være tilstrekkelig!

Jeg er nok som mange andre – glad for at Senterpartiet ikke lenger er aktiv i den såkalte borgelige leiren. Det er fortsatt et ikke-sosialistisk parti, heldigvis, men overtar kontinuerlig flere og flere velgere fra en rekke andre partier – både på venstre- og høyresiden. Det bekymrer Høyre, og det er flott! Det er jo ikke så greit for det tradisjonelle arrogansepartiet Høyre – de velståendes talsmenn/kvinner, som i tur og /u)orden trapper ned den norske velferden og splitter landet mer og mer opp gjennom totalt feilslåtte «reformer» og overtramp mot samfunnets svake grupper, (gamle og syke), og lønnstagerne og vårt arvesølv (NSB og vannkraften).

Det er egentlig helt uforståelig hvordan spesielt KrF kan sitte og styre sammen med et slikt parti. De snakket om hvor vanskelig det kunne være å regjere med FrP, – men FrP er jo blitt en filial av Høyre, så det må jo nå være likegyldig. Venstre har man jo ikke visst hvor man har hatt de siste 20 årene eller så, – derfor føler vel dette partiet at de har ryggen fri til å vingle hvor de vil til enhver tid – avhengig av maktmulighetene.

Og til slutt: Oslo og Bergen lider allerede under de nye byregjeringene som ser ut til å være styrt av de såkalte grønne kreftene som har som hovedmål å ødelegge bysentrene. De bebuder dyrere bompenger, kjøreforbud i sentrum, og nedleggelse av tusener parkeringsplasser, – og følgelig arbeidsplasser! Folk flest skal altså vær så god holde seg borte fra sentrum – eller bruke bena eller sykkel! Der går jo ikke buss og bane over alt, – men det forstår de grønne ikke. De er helt grønne der også!

Samfunns-utviklingen i Norge de senere årene er mildest talt skremmende – både m.h.t. den sittende regjeringen og hvordan våre største byer styres. Dem som har stemt inn disse ødeleggende kreftene vil nok også selv etter hvert få erfare hva de har gjort seg medskyldige i!

Wilfred Høsteland