Publisert 5.9.2018
Av Jan Hansen, frilansjournalist MNJ
Foto: Wikipedia
Norgeshistoriens desidert verste barnevernskandale, ble for alvor kjent gjennom NRKs distriktskontor i Hordaland høsten 2001. Nyheten spredte seg som ild i tørt gress over hele Norden. Den rystet kort tid etter det kommunale, det fylkeskommunale og det statlige hierarkiet. De ansvarlige var dog raskt ute med brannslukking. Hva som ikke kom fram da, var alle beviste lovbrudd som barnevernet hadde stått bak med full offentlig og politisk velsignelse.
Den første granskingsrapporten om 11 barnehjem i Bergen kom ut den 26. juni 2003. Den avslørte forhold som en aldri skulle kunne tro hadde funnet sted i ”rettsstaten” Norge etter 2. verdenskrig. Tidligere fylkesmann i Hordaland, Svein Alsaker (Krf), har største æren for at rapporten omsider kom på bordet. Alt kom dessverre heller ikke fram i granskingsrapporten som det egentlig burde, og slik at de fleste kunne få se med egne øyne hva som også hadde pågått bak i de offentlige kulissene.
Hele 16 paragrafer brutt i en enkeltsak
For å bare belyse lovbrudd fra det offentliges side, så har sfm.no tidligere foretatt en total analyse av en enkel barnevernssak, en sak som omhandlet et tidligere barnehjemsoffer fra Hordaland. Hele 16 paragrafer i barnevernloven av 1953 ble brutt i den aktuelle saken. Lovbruddene var så alvorlige at det ikke bare var snakk om tjenesteforsømmelser men også ren kriminalitet.
I kapittel 1 som omhandlet den lokale administrasjonen, forekom det brudd på §1, §11 og §12.
I kapittel 2 som omhandlet overtilsynet forekom det brudd på §13 og § 15.
I kapittel 3 som omhandlet særlige vernetiltak forekom det brudd på §16 og §19.
I kapittel 4 som omhandlet nærmere bestemmelser om anbringelse av de barn som helse- og sosialstyret overtar omsorgen for, forekom det brudd på §22, §24 og §26.
I kapittel 7 som omhandlet barnehjem og andre barnvernsinstitusjoner, forekom det brudd på §40, §42, §43 og §44.
I kapittel 8 som omhandlet opphør av omsorg og ettervern, forekom det brudd på §48 og §50.
Har sluppet altfor billig unna
Selv om det i flere etterkommende rettssaker ble ført udiskutable bevis for at både kommuner, fylker og staten, helt åpenbart hadde begått en rekke lovbrudd, i tillegg til å ha utvist grov uforstand i hele den perioden som den offentlige granskingsrapporten omfattet (1950-1980), så har det offentlige samlet og i de aller fleste tilfeller fått slippe unna altfor billig. Skadevolderne tråkket igjen på barnevernets mange ofre fra de angitte årene da flere rettsprosesser pågikk, til og med ved Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Alle anlagte saker gikk selvsagt i det offentliges favør. Stat og kommuner tåler ikke tap, og det sørger deres agenter i både Norge og utlandet for at de heller ikke gjør.
