Publisert 23.10.2019
Foto: Sfm.no
Jeg har skrevet en del om Grunnloven tidligere, men kan man skrive om denne for ofte? Grunnloven er forskjellen på en totalitær stat og en rettsstat, som jeg tidligere har poengtert. Når politikerne gir en god dag å følge Grunnloven og at det ikke får konsekvenser for politikerne, da spøker det stygt for rettstaten. Da eksisterer den ikke lenger.
Grunnloven skal beskytte folket mot overgrep fra staten. Det Norske lovverket er laget i form av en rangordning. Grunnloven og Menneskerettene er alltid uten unntak overordnet all annen lovgivning. Om en sak i domstolen kommer i konflikt med en paragraf i Grunnloven, eller en Art. i EMK. Eller menneskerettserklæringen, skal disse underordnede lovene vike uten noen unntak. Så sterk er Grunnloven og menneskerettighetene og slik skal det være i en ekte rettsstat.
Faktisk er menneskerettighetene enda sterkere enn før, da disse er satt som egen paragraf i Grunnloven. Dermed står de statsrådene som har vært i barne- og familiedepartementet strafferettslig ansvarlig etter Grunnlovens bestemmelser, ved f.eks. fratakelse av barn fra biologiske foreldre, uten noen annen grunn enn at mamma i stedet for å gjøre husarbeid, ikke leker med barna, eller ikke hele tiden har ryddet nok. Altså! Riksretten skal settes for den eller de statsrådene som har vært ansvarlig for kidnapping av Norske samt barn av utenlandske foreldre.
Så vil jeg nevne noe jeg selv var utsatt for av Grunnlovsbrudd for mange år siden. Jeg kjørte taxi i Bergen, der jeg hadde fått løyve i år 2000, men tre år etter kom det en ny lov, at alle løyvehavere måtte skaffe seg en bankgaranti. Det var bare det at 10 år før hadde jeg blitt fratatt løyve i Oslo, kun fordi at jeg nektet den korrupte taxisentralen rett til å bestemme over min økonomi. Jeg hadde gjeld som jeg til og med av en korrupt domstol ble nektet å betjene, så jeg fikk ingen bankgaranti. Til og med den bank jeg hadde bolig lån i, nektet meg det. Det var jo det samme som at banken nektet meg og betale boliglånet.
Da fylkeskommunen ba om hjelp fra staten etter at jeg klaget på det ulovlige vedtaket, sa de der at de hadde bare å ta fra meg mitt levebrød. Det de gjorde her var å bryte Grunnlovens § 97. Ingen lov skal gis tilbakevirkende kraft. Det var jo akkurat det staten gjorde, loven kom i 2003, men jeg hadde fått løyve tre år før. Det var en av tre ting de hadde plikt til å gjøre. De kunne slettet all gjeld jeg pådro meg etter at jeg fikk løyve R 366, eller de kunne ha bistått med garantien, eller at jeg med loven i hånd fikk fortsette å kjøre. Dette mente de var urettferdig, men dog. Loven er slik.
Jeg stevnet staten for dette lovbruddet, men regjeringsadvokaten krevde at dommeren i Oslo Tingrett etterkom ordren, altså ett nytt lovbrudd begått av en dommer. Det gikk 15 år og etter at jeg hadde flyttet til Sverige, da to kreditorer ville ha penger, de pengene som staten ved samferdselsdepartementet – ved sin handlemåte, nektet meg og betale. Altså er det der staten ene og alene som skal dekke denne gjelden, med tillegg av en erstatning, så jeg kan få tak i en bolig nærmere Russland, så vi kan komme unna Sverige – som dessverre har blitt for likt Norge.
Hans Bauge