Publisert 25.11.2024
Arkivfoto: Jan Hansen sfm.no
Hvem driver norsk jernbane? Er det utenlandske selskaper som SJ, Go-Ahead, og DB Schenker, eller Den norske staten?
Skal man tro dem som har ingen annen kontakt med norsk jernbane enn hva man ser på nyhetene, har EØS-avtalen spilt Staten ut av all norsk jernbanedrift. Dog det er nok ikke sannheten. Så å si all jernbane i Norge drives av Den norske staten!
SJ Nord, Go-Ahead Norge, Vy, og Flytoget, kjører alle tog eid av Statens heleide materiellforvaltningsselskap, Norge Tog. Alle tog i Norge kjøres på spor eid av Statens heleide baneforvaltningsselskap, Bane NOR. Bane NOR har ansvaret for driften av alt teknisk utstyr på norsk jernbane. Bane NOR setter opp togrutene driftsselskapene følger, og Jernbaneverket, Statens direktorot (feilskrevet av skribenten) for norsk jernbane, setter vilkårene.
Rundt 90% av all jernbanetrafikk driftes, direkte eller indirekte, av Staten. Resten er under statlig kontroll. Så hva er det egentlig EØS-avtalen har gjort som er så forferdelig galt? Eller er det bare det at Avtalen har blottlagt norske politikeres uvilje til å betale for norsk jernbanedrift? Høstens midlertidige driftsstans på Sørlandsbanen er Statens ansvar. Det er Staten, ved Bane NOR, som drifter banen. Når Staten, ved Bane NOR, ikke kan holde sporene i brukbar stand, er det Staten som sitter med ansvaret. Når signalene i Oslo-området går ad undas, er det Staten, ved Bane NOR, som ikke har gjort jobben sin. Når Nordlandsbanen bare har 4 driftsklare lok igjen etter tapet av Di 4 653 (EVN 92 76 0304 653-7), er det Staten, ved Norske Tog, som har ansvaret. Og bak Staten sitter Stortingets politikere og sjonglerer med Statens penger, mens de setter jernbanen på sultediet.
Når norsk jernbane ikke går som den skal, er det, nå som for 50 år siden, politikerne som har skylda. Jernbanen har vært salderingspost i mer enn et halvt århundre! Og mens EØS-avtalen har gjort togdriften billigere for Staten, har et halvt århundres etterslep på vedlikeholdssiden spist opp fortjenesten billigere togdrift har medført.
Jeg har tidligere foreslått at man skulle rive opp alt teknisk utstyr nyere enn 1925, og heller ansette fler folk for effektiv jernbanedrift. Jeg foreslår det her igjen. Selv om ansatte er dyre i drift i Norge, er del likevel billigere enn et signalanleggsystem ute av stand til å holde driften i gang. Når togene står mister Staten inntektene fra jernbanen, mens utgiftene fortsetter å løpe. Og innføring av ERMTS ser heller ikke ut til å gi noen forbedring. Alt som trengs for å sette det ut av spill er et enkelt kabelbrudd. I likhet med det meste av norsk jernbane, finnes det ingen omkjøringsveier.
For å sette norsk jernbane i fullt driftsklar stand, trengs det en politisk vilje lik den man så under byggingen av Bergensbanen, da man til sammen spyttet et helt brutto nasjonalprodukt inn i jernbanen over byggeperioden, og det ble gjort i en periode Norge ikke var blant planetens rikeste land. I dag har vi mer olje enn vi aner hva vi skal bruke den til, og hver av oss har mer enn 200 000 kroner på bok i Oljefondet. Så hvorfor kan vi ikke, over en 5-årsperiode, spytte nok penger inn i jernbanen til å modernisere den og gjøre den driftssikker igjen?
Tore L. Tangen
