Publisert 26.1.2018
Av Wilfred Høsteland
Illus.foto: Colourbox
Storartet, NRK! Distriktssendingene – hos oss Vestlandsrevyen – skal «utvides» fra de nye 5 minutter til 9 ½ minutt! Ni-og-et-halvt minutt! Latterlig. Hva det halve minuttet skal bruks til, bør man jo få vite. Sendingen kunne selvsagt uten problemer fått tilbake de 15 minuttene, men nå er det gått prestisje i det – NRK-folkene vil vise makt og ikke gå tilbake til full tidligere tid. Det ville være å etterkomme lisensbetalernes ønske, og det ville jo være flaut!
Oslo må få mer tid – Oslo-Oslo-Oslo – de resterende 5 ½ minutt må Oslo ha! La oss stå på fortsatt og få full distriktssending tilbake – 15 minutter – eller kanskje 15 ½? Vi kan også til nød akseptere 14 ½ minutt hvis problemer!! Hva skal vi si om NRK og «vår» dyrt betalte rikssender? På godt norsk er det et uttrykk som dekker det meste: Klin kokus! Grunnen for å gå bort fra lisensbetaling blir stadig bedre og bedre, – la Østlendingene betale hele «kaka» som nyter mest godt av den!
Distriktssendingene var først på 20 minutter, – så ble det 15, og nå 5. Og etter stort press tilbyr NRK seg sjenerøst til å øke til 9 ½ minutt. Hørt maken til idioti? Det hører forøvrig med til historien at for en del år tilbake hadde distriktssendingen ½ hver uke-ettermiddag kl. 18.00. Her vest ble det kalt Bergen Lokal, men det ble også etter hvert for mye for NRK i Oslo! De følte seg visstnok tråkket på tærne av Bergen – som for øvrig var landets første by som hadde kringkasting. Tenk noe så forsmedelig for Oslo!
Redaktørens merknad: NRK hadde også i mange år en lokal landsoversikt (fylkesvis) på tekst-tv. Man kunne følge med på små og større hendelser fra hele Norge, fra syd til nord, og fra vest til øst. Det var meget populært blant mange NRK-seere. Det var vel for bra og måtte derfor fjernes. I dag tar alle landets medier, dog med unntak av lisenskanalen NRK, ”bompenger” fra alle som ønsker å lese en lokal artikkel. Det sier seg selv at man ikke kan abonnere på samtlige av landets aviser. Himmel, det blir ganske mange tusen kroner i året. Det pressen gjør i dag er å forskjellsbehandle mennesker. De med penger kan få lese alt, mens annen og tredjerangs borgere skal forbli uvitende. En utvikling til å gråte over. Red.
