Ny rapport fra NIM belyser utfordringer for voldsutsatte kvinner med innvandrerbakgrunn

Publisert 26.6.2024
Foto: NIM
Kilde: NIM

Voldsforekomsten i Norge anses som høy og det rapporteres om en økt pågang hos krisesentrene. Flertallet av de som søker beskyttelse har innvandrerbakgrunn. De bor i snitt lenger på krisesenter og trenger mer assistanse under og etter oppholdet enn andre. Samtidig vender denne gruppen oftere tilbake til voldsutøver enn andre, noe som medfører risiko for ytterligere vold.

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har i den forbindelse utgitt rapporten «Videre etter vold – Retten til vern og støtte i reetableringsfasen for voldsutsatte kvinner med innvandrerbakgrunn». Rapporten gir en grundig gjennomgang av de menneskerettslige utfordringer disse kvinnene står overfor og hvordan myndighetene kan forbedre deres tilgang til nødvendig vern og støtte.

Rapporten avdekker at voldsutsatte kvinner med innvandrerbakgrunn møter betydelige barrierer i reetableringsfasen etter vold. Blant hovedfunnene er manglende samordning mellom tjenesteytere, som fører til at voldsutsatte risikerer å falle mellom flere stoler i systemet. Videre er det en mangel på tilgjengelig informasjon om hjelpetilbudet, spesielt for de med kort botid i Norge.

«Denne rapporten er et viktig skritt for å forstå og adressere de spesifikke utfordringene disse kvinnene står overfor,» sier Adele Matheson Mestad, direktør for NIM. «Myndighetene er forpliktet etter menneskerettighetene til å sikre at alle voldsutsatte har tilgang til både krisesentre og annen hjelp til å etablere en ny tilværelse etter vold. Derfor er det avgjørende at vi forbedrer samordningen mellom tjenesteytere og sikrer at alle kvinner har tilgang til den informasjonen og støtten de trenger.»

En annen bekymring er at hjelpetjenestene ofte mangler nødvendig kunnskap og kompetanse til å ivareta disse kvinnenes behov. Rapporten peker også på utfordringer med å skaffe bolig og frykt for å miste oppholdstillatelsen, som kan hindre kvinner fra å søke hjelp.

For å adressere disse problemene, anbefaler rapporten flere tiltak, inkludert forbedret samordning og informasjonstilgang, et kompetanseløft i hjelpetjenestene, og en evaluering av utlendingslovens bestemmelser om oppholdstillatelse for personer som har opplevd vold.

«Vi håper at rapporten vil bidra til at de menneskerettslige forpliktelsene blir vektlagt i politiske prosesser og at myndighetene oppfyller sin plikt til å sikre at voldsutsatte kvinner med innvandrerbakgrunn får det vernet og den støtten de har rett på», sier Mestad. «Vi håper også at rapporten kan være til nytte for alle andre som arbeider på dette feltet.»