Publisert 7.1.2019. Oppdatert.
Av redaksjonen i sfm.no
Foto: Billedsamlingen UIB/Widerøe
Sfm.no har tidligere publisert en sak hvor det ble vist til mange lovbrudd i en enkel barnevernssak. Nå viser det seg at disse lovbruddene omfattet langt flere tidligere elever en først antatt. Nedenfor gjengis de aktuelle paragrafene i ”Lov om barnevern 1953” som bevislig ble brutt – gjentatte ganger. Under paragrafene følger våre kommentarer basert på en rekke kilder. Det er sjokkerende lesing.
Flere tidligere elever ved det ganske så beryktede Bergens Guttehjem, ble i sin tid offentlig beskyldt for å ha kommet med ”løgn og usannheter” om deres opphold og påstander om statens, kommuners og barnevernets totale mangel på ansvar for både barnehjemmet og deres sikkerhet. Bergens Tidende skrev den 25.7.2002 også om tre elever som skulle ha løyet. Senere viste det seg at avisen hadde brukt en alkoholavhengig person (en tidligere elev) som ”sannhetsvitne”.
Den offentlige granskningsrapporten fra Fylkesmannen i Hordaland som utkom den 26. juni 2003, bekreftet siden det mange tidligere elever hadde hevdet og påstått. Ut fra denne og flere tidligere elevers utsagn – i etterkant, er det blitt bekreftet en rekke lovbrudd som flere kommuner og selveste staten sto bak. Ut fra daværende gjeldene lov om barnevern (fra året 1953), ble en rekke paragrafer brutt uten at noen senere ble stilt til ansvar og straffet. Det viser seg at flere av lovbruddene var meget alvorlige også sett med fylkesmannens øyne.
Følgende paragrafer i lov om barnevern fra 1953 ble brutt!
§ 1. I hver kommune skal det være en barnevernsnemnd. Nemnda skal utføre de oppgaver som påhviler den i henhold til lov. Den skal følge nøye med i de forhold barn og ungdom lever under og virke for tiltak til bedring av barnevernet i kommunen.
Nemnda bør mest mulig samarbeide med myndigheter, institusjoner, foreninger og andre hvis virksomhet berører barnevernet. Særlig gjelder dette forsorgsstyret, helserådet og skolemyndighetene.
Kommentar: Daværende Haus kommunes barneverntjeneste, var den lovpålagte ansvarlige for tilsynet på Bergen Guttehjem. Kommunen ble aldri noen sinne involvert i driften – stikk i strid med lovverket. Bergen kommunes barnevern satt med alt ansvar.
§ 11.Hvor det er fare ved opphold, eller hvor det er nødvendig å sikre seg barnets person, kan barnevernsnemnda la barnet foreløpig anbringe i familie, skole ellet et annet hensiktmessig sted. Når avgjerd av nemnda ikke kan avventes, kan de nevnte åtgjerder treffes treffes av nemndformannen eller av påtalemyndigheten. Når det er truffes slike foreløpige åtgjerder, skal nemnda snarest råd er ta saken opp til endelig avgjerd.
Kommentar: Til tross for meget god kunnskap om uakseptable forhold på Bergen Guttehjem, så forsømte barnevernet i Bergen seg ved å fortsette å plassere barn på et ikke godkjent barnehjem, ofte uten gyldige vedtak.
§ 13. Departementet fører tilsyn med at det offentlige barnevern blir gjennomført i samsvar med gjeldene lov og forskrifter. Barnevernsnemndene og barnevernsinstitusjonene plikter å gi departetmentet de opplysninger og meldinger som bli bestemt. Den som departementet gir fullmakt har tilgang til enhver barnevernsinstitusjon som står under tilsyn etter loven.
Kommentar: Det ansvarlige departementet fulgte aldri opp tilsynet og driften vedr. Bergen Guttehjem, det til tross for at en barnevernsekretær i Bergen kommune ved navn Martha Johnsen, allerede i 1957 innrapporterte klare uregelmessigheter gjeldende tilsyn av det aktuelle barnehjemmet.
§ 15. Etter nærmere bestemmelser som gis av departementet skal fylkesmannen føre tilsyn med barnevernsvirksomheten i fylket. I hvert fylke skal det være en tjenestemann som har til oppgave å ta seg av barnevernspørsmål. Tjenestemannen blir å godkjenne av departementet, som fastsetter instruks for stillingen.
Kommentar: Tilsynet ble aldri utført slik aktuell lov tilsa.
§ 19. Anser nemnda åtgjerder som nevnt i § 18 for å være nyttesløse, eller har slike åtgjerder ikke ført fram, kan nemnda vedta å overta omsorgen for barnet og anbringe det til oppforstring utenfor heimen. I vedtaket skal bestemmes på hvilken måte barnet skal anbringes, jfr. kap. IV. Før vedtak blir gjort, skal nemnda søke å oppnå skriftlig samtykke fra foreldrene eller personer som er i deres sted. Blir slikt samtykke ikke gitt, eller blir et samtykke senere kalt tilbake, skal saken behandles etter reglene i § 5. Er det ingen som tar seg av barnet, skal nemnda uten videre overta omsorgen.
Kommentar: Barnevernet i Bergen har heller aldri kunnet legge fram gyldige vedtak for plassering av en rekke elever, og hvor de foresatte hadde gitt sin godkjenning i tråd med den nye loven fra 1953. Til flere folkeregistre ble det bl.a. sent inn falske flyttemeldinger som barnevernet selv hadde produsert.
§ 22. Barn som barnevernsnemnda har overtatt omsorgen for skal anbringes på den måte som nemnda i det enkelte tilfelle finner best for barnet. Særlig skal nemnda se til at barnet får forsvarlig pleie, oppfostring og opplæring. Før anbringelse skjer, skal nemnda så vidt mulig rådføre seg med sakkyndige.
Kommentar: Til tross for denne paragrafen, ble intet foretatt fra barnevernets side verken i Bergen eller i Haus kommune.
§ 24. Barn som anses egnet for det, skal fortrinnsvis søkes anbrakt i en god fosterheim. Før anbringelsen skal nemnda undersøke heimen og innhente egenerklæring fra helserådets ordfører om de hygieniske forhold i heimen og fra ham eller annen lege om helsetilstanden til oppfostreren og hans familie. Oppfostrerens plikter mot barnet og villkåra for øvrig blir å fastsette i skriftlig avtale.
Kan barnet ikke anbringes i fosterheim, blir det å anbringe i en godkjent barneheim når ikke reglene i tredje eller fjerde ledd får anvendelse.
Er barnet over 15 år, skal det søkes anbrakt på en slik måte at det kan få yrkesopplæring eller videre skolegang. Anbringelsen kan her skje i passende privat heim, i lærlinge- eller ungdomsheim e.l. eller i tjeneste. Valg av yrke eller skole skal mest mulig skje i samråd med yrkesrettleiar.
Barn som har behov for særlig behandling, opplæring eller pleie kan anbringes i spesialskole, observasjonsskole eller annen institusjon for særomsorg. Går vedtaket ut på anbringelse i spesialskole for barn og ungdom med tilpassningsvansker, skal saken gjennom vedkommende fylkesmann sendes departementet til forføyning.
§ 26. For hvert fylke bør det ved samarbeid mellom kommunene, eventuelt med bistand av interesserte organisasjoner, søkes opprettet en formidlingssentral som har til oppgave å bistå barnevernsnemndene ved bosetting av barn i fosterheimer og barneheimer. Sentraler bør til enhver tid ha oversikt over ledige plasser i barneheimene i fylket og bør i særlig grad arbeide for å skaffe gode forsterheimer. Plan for sentralens virksomhet må godkjennes av departementet, som har tilsyn med virksomheten.
§ 40. Barnevernsinstitusjoner skal ha godkjenning av departementet eller den departementet gir fullmakt. Nye barnevernsinstitusjoner må ikke åpnes før slik godkjenning er gitt.
Det er et vilkår for godkjenning av en barnevernsinstitusjon eller for å opprettholde en tidligere godkjenning, at det foreligger en plan for institusjonens virksomhet, og at den står under et ansvarlig styre eller en tilsynskomite`. Når særlige grunner taler for det, kan departementet gjøre unntak for denne regel.
Flytter institusjonen til nye lokaler, skal det søkes om ny godkjenning.
Den som skal være styrer av en barnevernsinstitusjon skal ha særskilt godkjenning av departementet eller den departementet gir fullmakt. Flytter styreren til en annen institusjon, skal det søkes om ny godkjenning.
Før spørsmålet om godkjenning etter denne paragraf blir avgjort, skal det foreligge uttalelse fra barnevernsnemda. Godkjenning av så vel institusjon som styrer skal være skriftlig og kan kalles tilbake når forholdene gjør det nødvendig.
Kommentar: Bergen Guttehjem fikk aldri statlig godkjenning, og hadde derfor ikke lov til å drive som barneverninstitusjon. Dette visste staten ved departementet om. Likevel ga staten Bergens Guttehjem penger til ”ulovlig drift”.
§ 42.Barnevernsinstitusjoner står under tilsyn av barnevernsnemnda i den kommune der institusjonen ligger. Kommunal institusjon står dog alltid under tilsyn av nemnda i den kommune som eier eller driver institusjonen.
Nemnda skal se nøye etter at virksomheten ved institusjonen blir drevet i samsvar med gjeldene lov og forskrifter og slik at barna kan trives og føle seg trygge. Kroppslig refsing må ikke nyttes.
Medlemmene av nemnda eller den som nemnda gir fullmakt har adgang til institusjoner og kan kreve at styreren og styret eller tilsynskommite’en gir de opplysninger som er nødvendige for tilsynet.
§ 43. Finner barnevernsnemnda at barn ved en institusjon ikke blir behandlet forsvarlig eller at forholdene ved instistusjonen når det gjelder lokaler, utstyr, personale m.v. ikke er tilfredstillende, skal den ved å vende seg til styreren, styret eller tilsynskomiteen søke utvirket at forholdet blir rettet. Fører ikke dette fram, plikter nemnda å melde fra til departementet.
Er forholdet av så alvorlig art, at nemnda finner det uforsvarlig at barn blir i institusjonen, kan nemnda beslutte at institusjonen skal stenges inntil departementets avgjerd foreligger. I så fall skal nemnda sørge for at barna inntil videre blir tatt hånd om på forsvarlig måte.
Dersom departementet bestemmer at godkjenninga av institusjonen skal kalles tilbake, skal nemnda sørge for at barna blir anbrakt på annen passende måte. Er noen av barna satt bort av en annen nemnd, skal denne nemnd straks underrettes. Når det gjelder barn som er anbrakt av private, skal den som har anbrakt barnet underrettes og så vidt mulig tas med på råd ved plasseringen.
§ 44. Barnevernsnemnda kan av omsyn til et barns velferd eller når barnet øver uheldig innflytelse på andre barn i institusjonen, bestemme at barnet skal flyttes. Nemnda skal i så fall være behjelpelige med å plassere barnet på annen passende måte.
Kommentar: Barnevernet var særdeles godt kjent med forholdene på Garnes. Politiet i både Bergen og Arna ble varslet flere ganger om grove overgrep og farlig fysisk mishandling. Intet ble gjort. Fra politiets arkiver ble også flere anmeldelser fra elever og deres foreldre, foresatte og andre, fjernet etter at etaten ble mer eller mindre digitalisert.
§ 48. Barn som nemnda har satt bort står under omsorg av nemnda til det har fylt 21 år, med mindre annet følger av annet eller tredje ledd.
For den tid barnet er anbrakt i spesialskole etter vedtak av nemnda, har denne ikke omsorgen for barnet. Ved endelig utskriving av spesialskolen står vedkommende igjen under omsorg av nemnda inntil fylte 21 år. Ved utskriving på prøve kan nemnda atter avtale med vedkommende myndighet overta omsorgen i prøvetida.
Nemndomsorgen skal oppheves før barnet har fylt 21 år når det ikke lenger er tilstrekkelig grunn for åtgjerdene. For gyldig vedtak om å nekte å oppheve omsorgen, må saken behandles etter reglene i § 5.
Kommentar: ”Omsorgen” fra barnevernets side skulle opphøre omgående ved elevenes utskriving fra Bergens Guttehjem. For en rekke elever skjedde ikke dette før langt ut på 1970 tallet. Altså ble flere elever holdt ulovlig registrert i etatens registre uten gyldige vedtak. Årsaken var rent slurv og total mangel på kontroll i interne systemer. En av konsekvensene ble at de som ble rammet, ikke hadde så lett for å få seg jobb. Flere ble nektet arbeid da arbeidsgivere så det sto ”Soltun Skole” og ”Bergens Guttehjem” på deres såkalte skolebevis.
§ 50. Når omsorgen opphever ved vedtak av nemnda eller ved at barnet fyller 21 år, skal nemnda når det er påkrevd være behjelpelig med å skaffe vedkommende passende sysselsetting. Dersom barnet ikke selv har midler og det har behov for det, skal nemnda dessuten sørge for nødvendige klær og eventuelt et passende beløp til reisepenger. Før nemnda opphører omsorgen, skal den forvisse seg om at den utskrevne ved foreldres eller andres hjelp eller på egen hånd vil få tilfredstillende underhold og utviklingsmuligheter.
Kommentar: En rekke elever fikk aldri støtte eller hjelp til forsvarlig videre skolegang eller arbeid etter at de ble utskrevet fra guttehjemmet.
Det er helt hoderystende at en påstått ”rettsstat” som Kongeriket Norge, kunne gjøre noe så til de grader råttent mot sin egen befolkning. Det er derfor på høy tid at det kommer en offentlig unnskyldning ganske snart. Men den sitter vel temmelig langt inn hos dagens sittende makt- og myndighets misbrukende byråkrater og politikere.
Skrevet av redaksjonen i sfm.no.
Kilder:
Granskningsrapport fra Fylkesmannen i Hordaland.
Dokumenter fra Bergen Byarkiv.
Dokumenter fra folkeregistre i Hordaland.
Dokumenter fra statsarkiv og riksarkiv.
