Publisert 3.4.2019
Foto: Colourbox
Ja spørsmålet er velbegrunnet når det gjelder Norge. Som et gammelt demokrati, har det norske folk alltid kunnet stå frem og rettmessig snakket om våre folkevalgte. I hvert fall frem til 1980-årene. Selvfølgelig har man også før den tiden kunnet sette spørsmålstegn ved en del saker og ting som ikke stemte helt med det å være folkevalgt. Da tenker vi nok på forslag og vedtak som folk flest tydeligvis var mot. Uansett regjeringer i Norge frem til 1980-årene, så kan man vel stort sett si at mesteparten av den politikken som ble ført ikke var altfor mye på tvers av hva folk flest mente. Vi hadde dyktige statsministre og ditto stort sett bra statsråder som vi hadde en viss tillit til. Kort sagt bra regjeringer som viste akseptabelt ansvar – også overfor sine velgere.
Men jeg tror svært mange er enige om at fra og med regjeringen Brundtland endret mye seg. Norge gikk på flere måter inn i en ny tid, hvor mer og mer etter hvert ble pålagt oss fra utlandet – les EU. Den første av de helt store tabbene som ble gjort var å trekke Norge inn i Schengen-samarbeidet. Det ble advart mot dette med de mange følger det ville kunne få, og vi har sett mer enn tydelig nok hvor riktig advarslene skulle bli. Norge er blitt et fristed for kriminelle – i første rekke fra Øst-Europa, og vi har i stadig økende grad blitt innfiltrert av islamister – som mediene på en tilsynelatende mildere måte alltid ynder å kalle muslimer. Dette har preget Norge enormt på mange måter – ikke minst i de største byene. Islam er som kjent en «religion» som i prinsippet – ut fra Koranen – er for et totalitært styre med groteske barbariske straffeformer.
Men det totalitære har på mange andre måter stadig tiltatt. Jeg sikter da bl.a. til både rødgrønne og blå-blå regjeringer – både på riksplan og ekstra sterkt lokalt i de såkalte byregjeringene i Oslo og Bergen. Landet har fått en del nye lover som sterkt begrenser vår ytringsfrihet – altså som tråkker på demokratiet. Det skal ikke mye til før man risikerer å bli anmeldt for både diskriminering og rasisme. Denne toleransegrensen er i flere tilfeller blitt farlig lav.
Og når man ser på et av tidens største diskusjons- og protest-temaer – bompengene, så har jo dette utartet seg så meningsløst ekstremt at mange faktisk må betale bompenger for å handle dagligvarer. Da er det hele gått over til ren skjær galskap fra politikernes side. Og når man ser hvordan regjeringen Solberg herser med det norske folk med kommune- og fylkes-sammenslåinger, og en mengde såkalte reformer som de aller fleste er mot, da er vi utvilsomt på full fart inn i en totalitær styreform.
Politikerne respekterer altså ikke velgerne – folket, og de tråkker brutalt på demokratiet og frie menneskers klare rettigheter i samfunnet! Det er et paradoks at flere og flere udemokratiske tiltak kommer like mye fra den rødgrønne siden som den blå-blå siden. Både høyre- og venstresiden har nærmet seg hver andre i flere og flere saker. Norge er stadig på gli bort fra det sanne og ekte demokratiet. Det er en kjensgjerning som politikerne ikke kan benekte! De har sviktet sine velgere, og styrket politiker-forakten betydelig bare de siste årene!
Wilfred Høsteland
