Oslo. Publisert 20.4.2019
Foto: Colourbox
Norske myndigheter og politikere, skryter ofte ganske høyt om enhver norsk borgers og innbyggers rett til fritt å få ytre seg. De etablerte og ”toneangivende” (?) mediene istemmer som regel. Nå vet de aller fleste i Norge at ytringsfriheten ikke er til for alle – dessverre! Dette er fakta som politikere, norske myndigheter og Main Stream Media bare må ta innover seg. Å påstå det motsatte er ren løgn.
Journalister og privatpersoner som åpent våger å kritisere myndigheter og politikere, forfølges i realiteten bak i kulissene. I Norge er det fortsatt mange som ikke er klar over at noe slikt foregår også i vårt land. Det gjør det faktisk., og vi behøver ikke å se til styresmakter i andre land som eksempelvis Kina, Russland, Iran, Irak eller USA for den del.
Straffen for private samfunns- og systemkritikere i Norge kan variere, og den kan ofte være av psykisk karakter. Straffen kan i tillegg være sofistikert, ondsinnet og direkte utspekulert. Straffen kan eksempelvis bli at slike forblir evige tapere i våre domstoler. Og uansett hvilken type sak de måtte føre for retten – med loven på sin side. Har systemet bestemt seg for at vedkommende skal tape sin sak, så blir også det som regel resultatet. Årsak: Domstolene i Norge er ikke frie og uavhengige som hevdet og lovfestet.
Å forhindre en rettferdig rettergang er forbudt ifølge EMK. Det bryr dem i sorte kapper seg ikke alltid om. Dette er et gjentakende og meget alvorlig problem, særlig i saker som private samfunnskritikere måtte anlegge mot staten eller norske kommuner. Samfunnskritikere kan også nektes forfremmelse og videre karriere på sin egen arbeidsplass om de er offentlig ansatt, eller dersom virksomheten de jobber for, har forretningsforbindelser og andre relasjoner til norske offentlige myndigheter.
Jeg synes allerede nå å høre anklagen, ”journalistkonspiratør” synge i mine ører. Men du verden så feil det blir. Overskriften ”Når andre fakta ikke passer”, baserer seg på årelange erfaringer med norske rettsinstanser, og som tidligere ansatt i offentlige tjenester – i både innland og utland. Det er heller ikke så rent lite undertegnede har fått erfare, fått se, høre, og fått oppleve gjennom hele 45 år som frilanser – knyttet til ulike medier – også egne – som sfm.no (21 år).
Samfunnskritikere og deres familie, kan også av myndighetspersoner bli falskelig beskyldt for dårlig eller manglende egnethet til å ta omsorg for egne barn. De kan faktisk bli fratatt barna sine. Det norske barnevernet er nå blitt kjent verden over for sin handel med andres barn. Samfunnskritikere kan og bøtelegges selv om det offentlige ikke har 100 % holdbare argumenter, bevis og soleklare lovhjemler for å ilegge straff.
De som gis aller minst mulighet til å ytre seg i norske ”toneangivende” (?) medier, herav flere med solid pressestøtte (de systemtro), er som regel ofre for offentlige overgrep, dvs. mennesker som har fått føle det offentliges hevn og maktmisbruk på sin egen kropp. Det er slettens ikke usant når vi i sfm.no hevder at de aller fleste ofrene for offentlige overgrep i Norge, blir effektivt tiet i hjel i norske ”toneangivende” (?) medier. De politisk ”korrekte”.
Flere redaktører bruker ofte unnskyldninger om at saker som omhandler ofre for offentlige overgrep, ”er så tunge og derfor vanskelige til å ta tak i”. Slike unnskyldninger er for billige å komme med. De bør ikke brukes så lenge man har gode økonomiske resurser. I alle fall bør slike unnskyldninger ikke brukes av medier som mottar offentlig pressestøtte, noe sfm.no derimot ikke får.
Det offentlige må finne seg i at kritikk reises, så lenge den er legitim og saklig framsatt, og når rent klanderverdige og kritikkverdige forhold kan dokumenteres – utover enhver tvil. Det finnes fortsatt ikke et forbud i Norge som tilsier at man ikke har rett til å ta til motmæle, dersom man anklages for handlinger som en ikke engang har begått. Fortsatt er man uskyldig inntil det motsatte er bevist.
Medier kan ikke påberope seg å være troverdige tilhengere av den frie presse og ytringsfriheten. Ikke dersom de hjelper det offentlige med å tie dets ofre i hjel. Og når slikt skjer i et ”demokrati” (?) som Norge, ja så blir det helt feil å påstå at man da har en ukrenkelig presse- og ytringsfrihet i landet. Pressen må også ta en del kritikk for ren unnfallenhet i mange tilfeller.
Nå skal det heller ikke stikkes under en stol at ytringsfriheten til tider kan misbrukes, og at den til tider blir misbrukt i eksempelvis politiske og religiøse øyemed. Den kan og misbrukes av enkelte, slike som ikke helt forstår at det også må finnes grenser for hva som kan anses forsvarlig å ytre seg om.
Det kan ikke forsvares at enkelte krenker andre menneskers privatliv, heller ikke de folkevalgtes. Det finnes til tider også god grunn for pressen å nekte publisering av enkelte saker, slike som kan omfatte forhold som har å gjøre med rikets sikkerhet. Om akkurat dette bør det etter sfm.no sin mening ikke herske uenighet verken blant pressefolk eller andre for den del.
Statsråder og stortingspolitikere som foretar seg handlinger i klar strid med gjeldende lovverk, må tåle å få satt et søkelyset på seg. De bør også etter vårt syn straffeforfølges om hendelsene er alvorlige nok.
Fortsatt god påske!
Vennlig hilsen
Jan Hansen
Ansvarlig redaktør MNJ
Samfunnsmagasinet
