Publisert 17.10.2022
Foto: Privat
Ifølge NRK ble er en norsk kommune for første gang dømt til å betale erstatning for brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Kommunen ble dømt etter å ha tvangsflyttet flere adopterte barn i en familie. Kommunen må betale en erstatning på flere hundre tusen kroner for brudd på Den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen etter en tingretts dom 15. august.
I 2019 sendte en sakkyndig psykolog en bekymringsmelding til barnevernstjenesten. En uke senere ble det fattet et vedtak om akuttplassering av barna utenfor hjemmet. Uten forvarsel ble de vekket tidlig en morgen av politiet og tatt fra foreldrene. De ble flyttet til institusjon på hemmelig adresse. Er det slik vi ønsker at barn blir behandlet? Denne saken er dessverre ikke den eneste.
Barnevernet i Norge har etter hvert fått mange anonyme meldinger fra ansatte i barnehager og skoler samt private hvor disse slipper å bli stilt til ansvar når det ikke er hold i meldingene. Barnevernet foretar dessverre lite av det som heter kvalitetssikring av bevis og heller ikke skikkelig kontroll av sine kilders troverdighet.
I mange barnevernssaker foreligger det også bekymringsmeldinger eller rene anmeldelser, gjerne basert på hevn mot en eller flere medlemmer i en familie. Det er et faktum at senskadene kan bli store når barn blir fratatt sine foreldre og nærmeste slektninger som besteforeldre i påvente av en avgjørelse i rettssystemet. Hvilken kommune er den neste som må betale erstatning i barnevernssaker for brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen?
De folkevalgte i kommunene har det fulle politiske ansvaret når det gjelder barnevernet. Dessverre gis ikke de folkevalgte innsyn i detaljene i barnevernets behandling av barn og familier slik det gjorde da det fantes Klientutvalg. Folkevalgte får i beste fall informasjon gjennom den kommunale administrasjonen og man får ikke mulighet til å få høre begge sider.
Skal de folkevalgte få et usminket innsyn i hva som faktisk foregår i barn og familiers møte med barnevernet, må de folkevalgte få bedre mulighet til å snakke med folk som har blitt urimelig eller uriktig behandlet av barnevernet. I min tid i Frp fikk jeg lære John Alvheim å kjenne. Alvheim fikk tak i hvor mye urett, lovløshet og manglende respekt for barn og barnefamilier det var i barnevernet. Denne samfunnskunnskapen tok Alvheim med seg da han ble valgt til Stortinget i 1989-2005.
Alvheim har æren for at Fremskrittspartiet i mange år gjennomskuet barnevernets desinformasjon og maktmisbruk mot barn og barnefamilier. Det moralske motet Alvheim viste, det må nå også de folkevalgte i andre politiske partier vise at de har.
Det er en formidabel oppgave å endre praksis, kultur, grunnverdier og kompetanse i det norske barnevernet. Det må starte med en ærlig, åpen og offentlig debatt om hvordan barnevernet virkelig fungerer.
Svein Otto Nilsen
Bystyrerepresentant for Pensjonistpartiet i Trondheim bystyre
