Politikernes fastlåste prinsipper

Publisert 3.6.2019
Foto: Sfm.no

Bompengedebatten og den høyst berettigete misnøyen med både bompengestasjonene og satsene, – har skapt et nytt parti som slår ut de tradisjonelle politiske partiene. Dette måtte jo komme ettersom de såkalt etablerte politikerne de senere årene – både lokalt og på riksplanet – har valgt å lukke ørene for misnøye fra sine velgere. Politikerforakten bare øker – forståelig nok!

Dem som vi valgte inn og som skulle være våre tjenere er blitt våre herrer. Dette gjelder selvsagt ikke bare bompengesaken, men også alle de såkalte «reformene» som Solberg-regjeringen har trumfet gjennom mot både folkets vilje og fagfolks klare anbefalinger. Det ser faktisk ut til at samtlige av disse 10-15 (?) reformene har slått mer eller mindre feil – som det ble advart mot!

Når det gjelder bompengesaken, som for tiden er den mest aktuelle debatten, så viser nå de etablerte politikerne klare tegn på panikk. Forståelig nok. Det nye bompengepartiet tar nemlig betydelige velgermasser fra de andre partiene. Folk stoler ikke lenger på dem – de fleste føler at de er blitt lurt – løfter har blitt til løgner. Slikt går ikke upåaktet hen! Etter at anti-bompenge-partiet har tatt mer og mer om seg, fremmer både Arbeiderpartiet og Høyre nye forslag om hvordan bompenge-ordningen kan omgjøres. Det klassiske som da skjer er at de kaller avgiften noe annet – bompengeavgift kalles da f.eks. veiprising – som i virkning faktisk blir det samme. De kaller m.a.o. en spade for et jordforflyttingsredskap! Det låter flottere.

Prinsippet har alltid vært at når/hvis en avgift/skatt skal bort, så «må» den erstattes av en annen. Man gir altså med en hånd og tar tilbake med den andre! Da er begrepet svindel mest nærliggende! Det er også å drive gjøn med velgerne! Dette prinsippet – med å erstatte en avgift med en ny, er et gammelt «triks». Man blir altså innbilt at alle skatte/avgiftslettelser «må» erstattes med nye. Sannheten er jo at dette ikke er noen betingelse. I utgangspunktet er det spørsmål om hvor mye og hva stat og kommune egentlig bør eller må bevilge penger til.

Kommunene sløser bort millioner på hva man med rette kan kalle unødvendige prosjekter. Staten sløser bort utallige milliarder på bl.a. «bistand» til de mest utrolige tulle-prosjekter rundt om i verden. Ta f.eks. Norges kjempegaver til kultur-tiltak i Øst-Europa (bl.a. Polen), – og omtrent rentefrie lån til veibygging i rike Tyskland, – og milliarder går til høyst tvilsomme regimer i Midtøsten som beviselig driver med terror bl.a. mot Israel. Litt av noen bistands-prosjekter!
Selv finner ikke politikerne midler til å sørge for at våre egne pensjonister og syke får hva de har krav på. Ref. til de 10 % som Staten fortsatt direkte raner fra gifte/samboende pensjonister etter anbefaling fra OECD! Det er opparbeidete penger som i strid med dagens skattelover (og Grunnloven) holdes tilbake. Men nettopp denne saken blir nok høyaktuell til høsten.

Men til slutt litt tilbake til bompengedebatten: Det er Statens soleklare ansvar å sørge for veibygging i Norge. De solide midlene Staten besitter til denne oppgaven er rikelig innbetalt av både bilistene og andre både gjennom skatter, avgifter, høye bensinpriser, m.m. Problemet er ad midlene brukes helt feil – til helt andre formål enn de var tiltenkt! Det er kort sagt en ansvarsløs økonomisk politikk som bedrives både fra rikspolitikerne og lokalpolitikerne. Men det sier egentlig seg selv at kommunene MÅ tildeles betydelig større midler fra Statens solide pengebinge – ikke minst øremerkete midler til en del sosiale formål.

Egenandelene hos lege må bort, tannlegebehandling må komme under NAV-ordningene, ordningen med pasient-taxi som er blitt nærmest skandaløse under «nyere» taxi-selskaper, må tilbakeføres til de selskapene som opprinnelig hadde ordningen og som utførte den nærmest perfekt. Helse-institusjonene må forstå at de må betale hva det koster, og at også denne siden av helsevesenet må styrkes økonomisk fra Statens side! Boliger for funkssjonshemmede o.a. må nå skyte fart og ikke bare bli ned-prioritert igjen og igjen.

Mye annet kunne nevnes. Norge har svært god råd til å opprettholde alle de nevnte sakene uten å belaste den jevne borger så meningsløst sterkt som tilfellet er i dag! Det står på viljen og rettferdighetssansen til politikerne!

Wilfred Høsteland