Publisert 12.8.2019
Av Jan Hansen, frilansjournalist (MNJ)
Foto: Wikipedia/Kjetil Ree
Norske politikere er særdeles flinke til å love både gull og grønne skoger foran vært eneste valg. Men så blir det som regel bare med løftene. Og historien gjentar seg gang på gang. Har du eksempelvis hørt disse frasene før, ”bare vi vinner valget så skal det bli orden i samfunnet”. Eller: ”Når vi får makt skal fattigdommen fjernes med et pennestrøk”, osv. osv.
Snakker vi her om politisk glemsel eller rent svik? Mange politikere vil ganske sikkert unnskylde seg med at ”det rådet dessverre politisk uenighet”. Ord som svik vil de nok ikke høre snakk om. Tatt altfor mange alvorlige politiske løftebrudd i betraktning, og som bevislig er blitt begått i løpet av de siste 20 årene, så kan vi vel ikke bruke et annet uttrykk enn nettopp svik.
Det må erkjennes at vi har hatt mange politiske broilere de siste 10 – 15 årene, og som har kommet rett fra skolebenken uten yrkeserfaring eller noen form for realkompetanse. Resultatene har gitt seg selv i form av flere halsbrekkende politiske og kostbare ”initiativ”, og som ikke har vært til nytte for verken land eller folk. Snarere tvert imot. Solberg-regjeringen har vel vært den aller verste.
I sistnevnte tilfelle kan vi hevde både svik, uvitenhet og mangel på innsikt og ansvar. Når det derimot gjelder den noe eldre garden i rikspolitikken, så burde disse har lært av tidligere feil. Så er dessverre ikke tilfelle. Det rekker med å se på den såkalte ”politireformen”, helsesektoren, vei- og jernbanesektoren. Norge har sakket akterut på flere områder i forhold til andre land i Europa.
Samtidig som det har skjedd, så har mange milliarder av vårt pensjonsfond forsvunnet i utlandet. Penger som kunne ha vært benyttet i Norge, og som på lengre sikt, også hadde gitt verdifull avkastning i form av eksempelvis mindre utslipp av CO2, dvs. om vi hadde fått et bedre og moderne vei- og jernbanenett. Noe har skjedd men det er ganske langt igjen til målet.
I september 2019 skal norske borgere igjen gå til stemmeurnene for å velge nye representanter til landets fylkesting og kommunestyrer. Hvem som får disse oppdragene, vet vi først når valgene er avgjort. Enhver politiker som stiller til valg, må hele tiden ha i tankene at det er i det landet man har valgt å utøve sin politiske virksomhet, at den også skal utøves til beste for nettopp folk og land.
