Publisert 13.2.2023
Foto: Colourbox
Prinsippene i Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkepartis lønns- og skattepolitikk, er at nevnte partier mener at lønnsøkninger og skattelettelser skal gis i prosent og ikke i kronetillegg. La oss ta et tenkt eksempel – la oss si at lønnsveksten ved årets tariffoppgjør (som er et mellomoppgjør) blir på 5% (pr nå ligger prisindeksen på 5,9%).
Hva utgjør det i kroner for 3 utvalgte inntektsgrupper?
Er du statsråd, tjener du 1.518. 999 kroner pr år. Får du 5% lønnsøkning, vil du da få 75.950 kroner i lønnsøkning i 2023.
Er du en bussjåfør, er grunnlønnen 417.840 kroner pr år. Får du 5% lønnsøkning, vil du da få 20.892 kroner i lønnsøkning i 2023.
Er du minstepensjonist, lav sats, er beløpet på 173.025 kroner pr år. Får du 5% trygde-økning, vil du da få 8.651 kroner i trygde-økning i 2023.
Ved valg, opplever vi at Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti bruker skatte- og avgiftslettelser som gulrot for å sanke stemmer. Dersom Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti kommer til makten – vil de i tillegg til ovennevnte kunne påregne en skattelettelse på – la oss eksempelvis si 2%.
Er du statsråd, tjener du 1.518.999 kroner pr år. Får du 2% skattelettelse, vil du da få 30.380 kroner i skattelettelse i 2023.
Er du bussjåfør med grunnlønn 417.840 kroner pr år. Får du 2% i skattelettelse, vil du da få 8.357 kroner i skattelettelse i 2023.
Er du minstepensjonist, lav stats, er beløpet 173025 kroner pr år. Får du 2% skattelettelse, vil du da få 3.460 kroner i skattelettelse i 2023.
Med Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti økonomiske modell for vekst i privatøkonomien – vil en statsråd i 2023 få 106.330 kroner i inntektsforbedring på et år (altså mer en halvparten av en årsinntekt til en minstepensjonist på lav sats). En bussjåfør vil få 29.249 kroner i inntektsforbedring, mens en minstepensjonist på lav sats vil få bare 12.111 kroner i inntektsforbedring.
Oppsummert:
En statsråd – får 106.330 koner mer (30.380 er skattelette)
En bussjåfør – får 29.249 kroner mer (8.357 er skattelette)
En minstepensjonist på lav sats får 12.111 mer (3.460 er skattelette)
Forskjellen mellom Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkepartis politikk, og Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis politikk er altså i prinsippet skattelettelsene – siden også Arbeiderpartiet-/ Senterparti-modellen i statsbudsjettet – baserer seg på prosentvise lønnstillegg fremfor bruk av kronetillegg. Dette kaller politikere Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, og markedsliberalistene i Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, samt representanter fra næringslivet for at «det er små lønnsforskjeller» i Norge (les hersketeknikk).
Når blir det «vanlige folks tur»?
Siden veldig mange i offentlig sektor har akademiske lønninger (ligger nærmere en statsråds lønn), medfører det at disse spiser opp stadig større andel av lønnspottene i de offentlige budsjettene for dekke lønn. Resultatet er egenandeler og avgifter øker – der er prisen den samme enten man er minstepensjon med 12.111 kroner mer å leve for – kontra en statsråd som får 106.330 kroner mer å leve for.
I Norge skrytes det av at vi har et såkalt «trepartssamarbeid (samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden og det offentlige)» for å forsvare reformer og velferdsstaten. Det vi har lært er at dette trepartssamarbeidet er mer eller mindre dødt – siden forskjellen øker så drastisk raskt i Norge. Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti-modellen vinner stadig større terreng – hvor køene langs fattighusene/ matsentralene – utgjør en del av «underholdningen» til markedsliberalistene?
Jørund Hassel, Lillehammer.
Ekstern kilde: https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/hvorfor-tåler-vi-at-fattigdommen-øker-i-norge
