Publisert 24.1.2020
Foto: Colourbox
– Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grænser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser, sier Grunnlovens § 100, 2. avsnitt.
Redaktørplakaten og ”Vær varsom-plakaten” er ofte tema innen pressekretser, spesielt når noen medier, eksempelvis som sfm.no, våger å publisere kritisk materiale om det offentlige, faktaoppslag og annet pressemateriale som enkelte i den norske pressen mener ikke er politisk korrekt å formidle til allmennheten. Det er som kjent ikke forbudt å ha ulike meninger.
Det er i hvert fall helt tydelig at det finnes ganske mange i Norge som ikke helt skjønner hva presse- og ytringsfrihet egentlig betyr, to grunnleggende elementer i ethvert fungerende demokrati. Dessverre så fungerer heller ikke det norske demokratiet som stadig hevdet. Om så var tilfelle, hadde vi sjelden eller aldri fått bevitne justismord eller eksempelvis myndighetsovergrep mot forsvarsløse barn og unge under det såkalte ”barnevernet”.
Pressen skal ikke holde munn om noen former for myndighets- eller maktmisbruk. Selvsagt har også politiske partier rett til å ytre seg innenfor akseptable og forsvarlige grenser. Og hvorfor skal noen i pressen i det hele tatt holde munn når myndigheter utøver makt- og myndighetsmisbruk? Hvorfor skal pressen holde munn når politikere lover og lyver så det renner av dem? Hvorfor skal pressen holde munn når eksempelvis eldre og uføre fraranes sine lovmessig opptjente rettigheter?
Som redaktør og journalist forholder jeg meg til redaktørplakaten, grunnloven og pressens egen ”vær varsom-plakat” etter beste evne. La meg aller først ta for meg den for mange omstridte redaktørplakaten. Den begynner på følgende måte, sitat: ”En redaktør skal alltid ha frie mediers ideelle mål for øye. Redaktøren skal ivareta ytringsfriheten og etter beste evne arbeide for det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet”, sitat slutt. Vel, der satt den, eller gjør den egentlig det for alle i media?
I andre avsnitt av grunnlovens § 100, heter det også følgende, sitat: ”– Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grænser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser”, sitat slutt. Vel, der satt også den, eller gjør den egentlig det for alle i media?
Jeg viser så videre til pressens egen ”vær varsom-plakat”. I det første kapittelet, (punkt nr. 3), står det følgende å lese, sitat: ”Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling”, sitat slutt. Vel, der satt også den, eller gjør den egentlig det for alle i norsk presse?
Sfm.no er meget godt kjent med at flere norske riksmedier, eksempelvis VG, Aftenposten, Dagbladet, TV2, NRK, Adresseavisen og Aftenbladet, er meget skeptiske og kritiske til vår eksistens. Det er heller ikke en for drøy påstand når vi hevder at de nevnte medier, faktisk også virker svært så redde for i det hele tatt å nevne sfm.no med navn. Men så sier også et gammelt norsk ordtak at, ”det er fra sine egne en skal ha det”. Og der fikk dere den mitt i fleisen som fortjent! Og så snakker de samme mediene til stadig høyt om pressens rett til å fritt ytre seg! Fysj for en dobbelmoral.
Det som også forundrer meg i denne og samme forbindelse, er at de nevnte medier mener bestemt at sfm.no ikke følger god presseskikk. Dette har vi fra flere ulike og uavhengige kilder. Unnskyld oss – altså! Ta en titt på de nevnte medienes egne ”debatter”, så kan man virkelig stille spørsmål om de til enhver tid utøver god presseskikk iht. både ”vær varsom-plakaten” og «redaktørplakaten». Retten til å fritt kunne ytre seg må aldri tas ifra noen. Da er vi virkelig ille ute og kjører, og enten man nå er redaktør, journalist, byråkrat, politiker eller en vanlig dødelig en for den del.
Jan Hansen
Ansvarlig redaktør
Frilansjournalist MNJ
