Publisert 11.9.2023
Illustrasjonsfoto: Colourbox
To ganger i året- på våren og på høsten settes det i gang rydding langs strender i Norge på selv de minste steder ser det ut for. Dette gjorde man også i eldre tider. Rekende trevirke ble brukt som fyringsved, annet fant man nesten ikke.
Nå snakker man om plast og microplast, fiskeutstyr på avveier, og det er ikke måte på hva man ser at man finner på slike oppdrag. Mye er mistet fra fiskefartøy, noe er sånt som må ligge «på vent» på grunn av dårlig vær for å hente både utstyr og fangst. Mye av dette får fugl i seg når fugler på havet ikke lenger får maten de trenger for å overleve, alt skal nå tas vare på, på en eller annen måte, og økosystemet får ikke sin naturlighet lengre. For å si det slik, krabben i havet lever av at maten de får er kastet fra båten, og det som fugler ikke får tak i havner på havbunnen der krabben kryper, og på den måten får sitt «daglige måltid. Hvordan dette hadde sett ut om ikke krabben fikk den maten, hadde man da kunnet ha «krabbe-fest» tenker jeg for de som liker å spise krabbe.
Det samme gjelder vel både reker, hummer og kreps. Altså alt slikt er naturlig for økosystemet. Verre er det med alt annet som «reker i land» her eller der. Før brukte man noe som heter hamp i ditto tauverk, i dag er det plast. Er det da så rart egentlig at når dette slites med tiden så ryker disse tauene og reker i land her eller der.. Da må det bli et større problem av det om man skal se at det er et «problem»? For på en eller annen måten så blir det nok et problem, men behøver det å bli det mer enn «normalt»? Man må bare innse at når «nyvinninger» i markedet er det dette er, så får man før eller siden et aldri så lite problem.
Alle vet at det er tyngre å jobbe med tau laget av hamp enn av plast som glider lettere i «arbeidsredskapen» man har ombord i en stor båt. Før så brukte man større trebåter og hampetau, jobben var hardere enn nå, og dette «såkalte nye tauet» i plast gjorde nok jobben litt enklere og derav ble også båtene mer «moderne og med redskaper der etter og da fikk man mikro-plast som svar. Ser man da at man skapte like store problemer noen år etter enn det man hadde før? Nå er det «russer-krabben» man er sinna på, men å fiske den opp til mat, det mener man nå er litt «for tidlig» eller?? Nå får vi Pukkel-laksen» som et problem. Hvorfor ikke fiske den opp mens man kan, når man mener at om man tar den i «rett tid» så er dette også mat?? Den er da i det minste en villfisk og ikke i «oppdrettsnæringen»?
Altså, kan den være en mer ren mat enn den andre?? Det er mye som man finner i fjæresteinene for tiden sies det når man finner selv fiskebinger i plast som kommer rekende som ei fjøl og ligger ri fjæra etter at sjøen har falt ned igjen, for det er da sånn at man har noe som heter full flo, normal flo og lav flo i tillegg til stor fjære, normal fjære og liten fjære, selv om noen steder har man ingen av delene. Dette har sammenheng med solen, månen i fire stadier, fullmåne som man ser som en rund ring i kalenderen, halvmåne til venstre, sortmåne (nymåne), halvmåne mor høyre. Alt dette styrter sjøen, floa, været etc. Dette kan ikke de unge noe som helst om – dessverre.
Så har vi våre breddegrader som også har mye å si. Innimellom så har vi noen tider der været «løper litt løpsk», og finner sin egen vei for å si det sånn, og da får vi noen ulemper som man har sett i det siste. Så kan man snakke om forurensing. Hvordan takler man det, hvem forurenser på en måte som er til større belastning, og hvem har funnet opp det man forurenser med?
Jeg nekter å tro at bensin og drivstoff for øvrig har skylden, det er nok heller at man da legger til rette for at folk skal få belastninger fremfor fordeler?? Er det slik at «miljøet» blir bedre bare man betaler en eller flere avgifter på nevnte sak? En bil på fossilt drivstoff bruker ikke mer om man betaler to kroner mer i en eller flere avgifter, det samme fra et fly til Syden eller hvor nå enn det flyr? Men å rydde i en strandsone er likevel en klok handling, det har man gjort før også den gang det var skoleungdommen som tok i et tak og brukte en skoledag til formålet. Kanskje det er en klok tanke så «hodet til eleven» får litt skolefritt.
Ellinor Nerbø
