Publisert 11.4.2023
Foto: Colourbox
Velferdsstaten ble bygget, og betalt av dagens eldre, hvor målet er å møte alle mennesker med respekt, empati, holdninger, og hvor det skal utvises menneskelige hensyn i alle situasjoner. Når den enkelte trenger hjelp, så skal hjelpen være der fra det offentlige. Det er den generasjonskontrakten det forventes at dagens eldre skal bli møtt med.
Helsepersonellkommisjonen
Helsepersonellkommisjonen la frem sin innstilling den 02. februar 2023, hvor noen av hovedbudskapene er at antall eldre forventes i stige kraftig i de nærmeste årene – mot 2030/ 2040 – særlig etter 2025. Det betyr ifølge Helsekommisjonens rapport/ helseministerens (Ingvild Kjerkol) redegjørelser at det vil bli;
– Mindre penger til spesialisthelsetjenesten, og til helse og omsorgstjenester i fremtiden.
– Færre ansatte i helse- og omsorgstjenestene til å pleie flere eldre.
– En anmodning om at de eldre selv, pårørende, frivillige må ta mer ansvar for det økende antall eldre.
– Eldre skal bo lengre hjemme.
Det gir et signal om at det offentlige med nye reformer forsøker å skyve ansvar over på den enkelte og pårørende – både økonomisk og praktisk. Det oppleves at flere politikere, medier og offentlig administrasjon snakker som om Helsepersonellkommisjonens konklusjoner er «opplest og vedtatt». Det er derfor grunn til å påpeke at denne rapporten ikke er underlagt politisk og demokratisk behandling per dato, og har dermed status som en «innstilling fra en arbeidsgruppe – uten vedtak».
Rettigheter den enkelte har etter bruker- og pasientrettighetsloven (sitater fra loven)
1-1.Formål.
Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten.
Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd.
2-1 a. Rett til nødvendig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste
Pasient og bruker har rett til øyeblikkelig hjelp fra kommunen, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-5.
Pasient og bruker har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Pasient og bruker har rett til et verdig tjenestetilbud i samsvar med helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 første ledd, bokstav b.
Kommunen skal gi den som søker eller trenger helse- og omsorgstjenester, de helse- og behandlingsmessige opplysninger vedkommende trenger for å ivareta sin rett.
2-1 b. Rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten
Pasienten har rett til øyeblikkelig helsehjelp, jf spesialisthelsetjenesteloven § 3-1.
Hvordan møter «velferdsstaten» de stadig flere eldre?
I 2018 fikk vi «Leve hele livet-reformen», som handler om å legge til rette for et aldersvennlig samfunn og et innhold for det, og at innbyggerne blant annet skulle bevisstgjøres på å planlegge og tilrettelegge sine boliger for alderdommen, og se på nye boformer – med tanke på at vi blir flere eldre. Dessverre fulgte det ikke med penger fra myndighetene til å realiser reformen.
Helsefelleskapreformen ble etablert i 2020 – og skal erstatte samhandlingsreformen, og hvor tanken er at teamarbeid mellom sykehus, fastlege og kommune skal gi pasienten bedre oppfølging etter sykehusbehandling, og føre til færre reinnleggelser.
Det som omtales som en fastelegekrise, og kriser med å bemanne helse- og omsorgstjenestene (spesialisthelsetjenesten/ primærhelsetjenesten) – er en utfordring for fremdriften av helsefelleskapet i flere kommuner.
Merknad: Det er fremmet krav om å få et tillegg i fastlegeforskriften – om at sykehusene plikter å kontakte fastlegen når pasienter blir skrevet ut fra sykehusene – i den hensikt å gi mer betryggende pasientoppfølging (kilde; helse). Leve hele livet-reformen vil bli avløst av «Bo trygt hjemme-reformen» (2022/ 2023). Tanken er at det skal legges til rette for at eldre skal kunne bo lengre hjemme, og at færre skal plasseres på institusjoner (helsehus, heldøgns omsorgsplasser o.l). Det skal skje ved hjelp av mer bruk av hjemmehjelp/ hjemmesykepleien.
Det planlegges for at det bare vil være de med demens, eller er særdeles omsorgstrengende, som i hovedsak er de som kan regne å bli tildelt institusjonsplass i fremtiden.
I tillegg ses det på muligheten for «sykehus hjemme». Det innebærer at utskrivningsklare pasienter sendes fra sykehus direkte hjem til egen bolig, og får oppfølging av hjemmesykepleien og andre der det er mulig. Tanken er at dialysebehandling, intravenøs veske m.v. kan skje hjemme. «Bo trygt hjemme-reformen vil trolig kreve ombygginger i en del boliger (tilrettelegge for rullator/ rullestol, ombygging av sanitære anlegg, forebygge fall i hjemmet, ramper for å komme inn og ut av huset, trappeheis osv. Kommunene har ansvar for å gi boligrådgivningstjenester – for å hjelpe til tilpassing av boliger.
Det er etablert en reform – «bo for velferd» – som tar for seg bygging av boligsosial planlegging, og en helhetlig boligpolitikk i kommunene. Dette er et samarbeid mellom Husbanken Øst, Innlandet fylkeskommune, NAV Hjelpemiddelsentralen Innlandet og NAV Innlandet for å legge til rette for at kommuner i Innlandet kan samarbeide innen velferdsområdet med boligsosialt arbeid. Bygging av aldersvennlige boliger og ulike boformer for eldre og andre inngår i dette arbeidet.
Fjerning av stigmatiserende språk
Det erkjennes at eldre i mindre grad er mottakelige for større miljøforandringer, og at det kan være ekstra belastning med eksempelvis sykehusinnleggelser, og at det kan være fordeler med behandling innen kommunehelsetjenesten. Men å kalle disse for «Skrøpelige eldre» – slik det beskrives i helsefellesskapsreformen – kan virke stigmatiserende. Ordene «skrøpelige eldre» bør derfor endres til «sårbare eldre» – som er en mer korrekt beskrivelse. Ordene «eldrebølge», eller «eldretsunamien», er heller ikke en korrekt beskrivelse. En «bølge/ tsunami» er noe som oppstår plutselig.
De eldre som er født fra ca. 1920-tallet og senere – er noe alle har visst om – og er ikke noe som plutselig skjer. At samfunnsplanleggerne har «sovet i timen» gjennom mange år – fra å komme med planmessige løsninger for fremtidens eldre – kan ikke unnskyldes med beskrivelser som «eldrebølge/ eldretsunami» o.l. Det er forsømt planlegging fra myndighetene.
Jørund Hassel, Lillehammer
