Publisert 24.11.2018
Av redaksjonen i sfm.no
Foto: Sfm.no
Det var ikke måte på hvor mye bedre, sikrere og mer åpent det norske samfunnet skulle bli, etter massemorderen Anders Bering Breiviks grufulle handlinger i Oslo og på Utøya. Men hva har resultatet blitt så langt? Og her er det ikke bare snakk om svikt og svik fra høyre og venstresiden, men fra hele det politiske Norge – på tvers av samtlige partigrenser av dem som innehar makt.
Skal et demokrati fungere optimalt, må de ansvarlige være mer åpne, ikke minst forholde seg til sannhet og fakta – ikke eventyr. De må også ta sitt forpliktende ansvar på alvor. Mens norske milliarder renner ut over hele kloden, så mister også stadig flere i Norge sitt levebrød. Med en slik negativ utvikling, så er det ikke rart at forakten for både politikere og systemet for øvrig øker dramatisk.
Seriøse henvendelser til våre politikere, direktorater og departementer, besvares ikke lenger, eller man får i stedet forelagt et rent svadasvar. På godt norsk: Det gås oftere og oftere rundt grøten. Stadig mer fra det offentlige unntas også all offentlighet. Hvorfor det når det stadig predikes at det norske samfunnet er blitt så mye mer åpent enn før? Nei, det er dessverre tvert om.
PST kom i sin trusselrapport den 30.1.2018 også med et utsagn om at ”vi må forvente terror”. Egentlig helt rystende å komme med spør dere oss, for hvorfor må vi forvente terror på norsk jord? Hvem har satt landets sivilbefolkning i en slik situasjon, er det folket selv, eller de ansvarlige for norsk utenrikspolitikk? En aldri så liten påminnelse får man ved å ta en spasertur på Karl Johan i Oslo.
I de siste årene har også kritikken mot norske påtalemyndigheter og domstoler økt kraftig, og tilliten til dem har falt. Flere politikere har hevdet at dette skyldes feilprioriteringer fra de involverte, mens de som er ansvarlige for de nevnte instanser, skylder derimot på politikerne grunnet manglende bevilgninger og ansatte. Det siste er vel det mer riktig slik vi ser det.
Politiet i Oslo har i lang tid også slitt med kriminelle bander av utenlandsk opprinnelse. I hovedsak har de operert fra tettstedet Holmlia. Det har handlet om narkotikasalg, bilbranner, trusler, ran, knivstikkinger, kidnappinger, økonomisk vinningskriminalitet osv. Listen er nok dessverre lenger. Gjengene har fått nærmest herje fritt grunnet flust bruk av påtaleunnlatelser fra politiets side.
Noe er også alvorlig galt med lov og rett i Norge, særlig når et offer for bla. familievold og økonomisk vold gjennom mange år, måtte vente i hele 2 ½ år, før en politiadvokat belønnet den ikke etnisk norske ektefellen med skarve kr. 5 000,- i bot. Offeret mistet alt, til og med sin bolig og jobb som vedkommende hadde hatt i 15 år. Hvordan hadde straffen blitt om det var et motsatt tilfelle?
Etaten som fortsatt får ekstra mye flengende kritikk er barnevernet. Og slettens ikke uten grunn. At de 167 representantene på Løvebakken, kan sitte og se på alle lovbrudd som denne etaten foretar seg uten å gjøre noe som helst, er totalt ubegripelig. Utenlandske investorer har også kommet med uttalelser om at ”norsk barnevern er bedre investeringer enn olje”. Hoderystende spør dere oss.
Dette var bare noen utdrag av hva som skjer i ”verdens beste land å bo i”, noe Norge liker å bli kalt. Men sannheten er dessverre en helt annen. Er det dette vi vil at våre etterkommere skal arve, eller er nå tiden kommet for å ta en skikkelig oppvask med de ansvarlige byråkrater og politikere, selvsagt ad legale veier. Nå er vel begeret fullt.