Publisert 24.11.2023
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Sivilombudet har av eget tiltak undersøkt UDIs praksis med å stanse behandlingen av søknader om familieinnvandring og reisebevis for flyktninger, i saker der det er opprettet en tilbakekallssak. At man har en åpen tilbakekallssak, betyr at utlendingsmyndighetene har satt i gang en vurdering av om oppholdstillatelsen skal kalles tilbake. Praksisen er regulert i Justis- og beredskapsdepartementets instruks GI-05/2019.
Undersøkelsene har resultert i to nye uttalelser fra Sivilombudet, der Sivilombudet ber Justis- og beredskapsdepartementet om å endre instruksen. Sivilombudet har bedt om tilbakemelding om hvordan departementet vil følge opp sakene innen 1. februar 2024.
Å stanse alle søknader uten individuell vurdering er lovstridig
Å rutinemessig stanse alle søknader om familieinnvandring fordi det er opprettet en tilbakekallssak, er i strid med bestemmelsene om rett til familieinnvandring og forvaltningslovens krav til saksbehandlingstid, skriver Sivilombudet i rapporten.
– Stans i behandlingen av en søknad kan vare i flere år. Det har ført til at både ektefeller og barn og foreldre ikke har fått svar og dermed heller ikke har kunnet leve sammen som familie i ventetiden. Dette har rammet et stort antall mennesker siden 2019.
– Å bli gjenforent med nærmeste familie, som barn og ektefelle, er en rettighet du har hvis nær familie har fått oppholdstillatelse i Norge. Urettmessig stans i behandlingen av søknader om familieinnvandring og UDIs lange saksbehandlingstid, fører til at søkeren mister denne rettigheten uforholdsmessig lenge, noe vi også mener kan være brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), påpeker sivilombud Hanne Harlem.
Manglende utstedelse av reisebevis er i strid med flyktningkonvensjonen.
– Å ikke få behandlet og innvilget søknad om reisebevis betyr i praksis at en flyktning over lang tid ikke har gyldig legitimasjon. Det kan føre til flere ulemper, for eksempel at han eller hun ikke får opprettet BankId eller mobilabonnement. Et reisebevis har derfor stor betydning for flyktningenes muligheter til å delta i samfunnslivet, sier Hanne Harlem.
– Flyktningkonvensjonen bestemmer at flyktninger som har lovlig opphold i Norge, har krav på reisebevis. Så lenge man har oppholdsrett i Norge etter utlendingsloven, har flyktningen derfor krav på å få utstedt reisebevis, uavhengig av om det er åpnet en tilbakekallssak. Justisdepartementets instruks om at søknader om reisebevis skal stilles i bero, er derfor i strid i utlendingsloven og flyktningkonvensjonen.
22/4445 – Adgangen til å stanse behandlingen av søknader om familieinnvandring
Sivilombudet konkluderer med at en generell stans i behandlingen av søknader om familieinnvandring fordi det er opprettet tilbakekallssak, er i strid med de lovbestemte vilkårene for rett til familieinnvandring. Om det er adgang til berostillelse, og eventuelt hvor lenge, må vurderes konkret i den enkelte saken.
23/802 – Adgangen til å stanse behandlingen av søknader om reisebevis
Flyktninger har en lovbestemt rett til reisebevis, som også følger av flyktningkonvensjonen. Reisebevis gir ikke bare rett til å reise ut av landet, men fungerer også som eneste gyldige legitimasjon for mange flyktninger i Norge.
Sivilombudet konkluderer med at instruksen og UDIs praksis bygger på en lovforståelse som er i strid med flyktningkonvensjonen artikkel 28. Feiltolkningen medfører at flyktninger urettmessig kan bli stående uten reisebevis i lange perioder i påvente av en tilbakekallssak.
