Publisert 16.3.2023
Foto: Pensjonistforbundet/Johnny Syversen
Kilde: Mynewsdesk
Finansministeren og statsministeren lover at det samlede skattetrykket ikke skal øke i neste års budsjett. – Dette løftet har pensjonistene liten grunn til å stole på, sier forbundsleder Jan Davidsen. Pensjonistene fikk økt skatt i fjor og vil få økt skatt i år, på tross av regjeringens løfte om lavere skatt for alle med vanlige inntekter.
Våre beregninger viser blant annet at enslige minstepensjonister må betale 4 283 kroner i inntektsskatt i 2023, noe som bryter med prinsippet om at minstepensjonister ikke skal betale inntektsskatt. – Nå må regjeringen rydde opp og bruke revidert budsjett til å rette opp de urimelige skatteutslagene, krever Davidsen.
I fjor lovet regjeringen at skattesystemet skulle virke mer omfordelende. Personer med inntekter under 750 000 kroner skulle få redusert skatt. Pensjonistforbundet har beregnet at regjeringen brøt løftet for pensjonistene. Mens skattesystemet forbedret kjøpekraften for arbeidstakerne med en inntekt inntil 600 000 kroner, fikk pensjonistene økt eller uendret skatt i 2022.
Skattesystemet virker tvert imot innstrammende for alle med pensjon under 600 000 kroner. En pensjon på 300 000 kroner fikk en skatteøkning på 0,3 prosentpoeng i fjor og vil få en skatteøkning på 0,9 prosentpoeng i år. Til sammenligning får lønnstakere med inntekter under 600 000 kroner lavere skatt. En lønnstaker med 300 000 kroner i inntekt kan forvente 0,2 prosent i realvekst før skatt, mens etter skatt øker realveksten til 0,9 prosent. For lønnstakere virker altså omfordelingen gjennom skattesystemet som forventet, mens for pensjonister er alt snudd på hodet.
Årsaken til det urimelige utslaget for pensjonister er at regjeringen legger opp til en prisvekst på 2,8 prosent i årets statsbudsjett, mens ferske prognoser indikerer en prisvekst på nærmere 5 prosent. Regjeringens lave anslag rammer ikke bare bevilgningene til sykehus, politi, skoler, og andre viktige tjenester – det påvirker også skattesystemet.
Pensjonsveksten følger gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Når regjeringen bruker for lave anslag, blir følgefeilen at skattesatser, fradrag og beløpsgrenser blir oppjustert for lavt. Normale pensjoner skulle i utgangspunktet få bedret kjøpekraften som følge av lettelser i skatten, men resultatet i år viser det stikk motsatte. De laveste pensjonene får den kraftigste skatteskjerpelsen som følge av at skattesystemet ikke er justert i tråd med oppdaterte anslag på lønns- og prisvekst.
– Vi er inne i en tid hvor det er svært vanskelig å få endene til å møtes for alle med lav inntekt. Svært mange minstepensjonister lever med vedvarende lavinntekt, uten egne muligheter for å forbedre sin inntektssituasjon. De er fullstendig avhengige av at Stortinget tar grep dersom de skal løftes ut av fattigdom. Etter budsjettforhandlingene ble det enighet om å gi 4 000 kroner ekstra i året for å avhjelpe den vanskelige situasjonen. Nå viser det seg at skatteregningen spiser opp dette og mer til. Skattesystemet rammer alle pensjonister, og det er helt uakseptabelt at regjeringen innfører skatt på minstepensjon. Vi forventer at regjeringen retter opp i dette, sier Jan Davidsen.