Publisert 11.2.2019
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Etterfølgende – er ingen reportasje fra en idrettsarena – men et hyggelig minne fra sengekanten.
På forhånd var jeg orientert om at jeg i hjemmesykepleien ville komme i kontakt med mange mennesker med forskjellig bakgrunn – både menn og kvinner. (Ja, blant de sistnevnte, skulle det visstnok også være en meget habil sleggekaster). Og, jeg tenkte mitt…
Fantasier dukket opp. For, her kunne det bli både liv og røre. (Jeg så for meg for eksempel en østeuropeisk, robust kvinnetype; Muskuløs – og med et alvorlig og litt trist utseende. Med et godt tak rundt kroppen ble jeg med noen runder, og håpet bare på at jeg ble frigjort i rett tid, slik at jeg unngikk å havne i sikkerhetsnettet. Jeg så derfor frem mot en skikkelig, høy luftetur over en grønn gressmatte – og ned mot rekord i den nye øvelsen ”Hiv og kast – hva som helst”. (For øvrig en lite miljøvennlig tittel).
Drøm tok slutt – dør gikk opp. Og – der sto hun: Sleggekasterinnen; Høy, blid, slank, norsk blondine. Det ble dagens hakeslepp…!
Apropos hjemmesykepleiere: Også disse gjør en særdeles utmerket og nødvendig jobb. Men– blir de verdsatt tilstrekkelig høyt, også rent lønnsmessig?
Spørsmålet – kommer fra en av sikkert flere fornøyde pasienter, som setter stor pris på ordningen – en ordning som politikere selv kanskje kommer nærmere i kontakt med – hvis, eller når helsen skranter. Derfor er det all grunn til å verdsette høyt – også disse nevnte fagarbeidere.
Thorbjørn Andersen
Halden
