Publisert 12.7.2024
Foto: Jan Hansen sfm.no/Ole Texmo
Samtale mellom redaktør for sfm.no Jan Hansen (JH) og artikkelserieforfatter Ole Texmo (OT) 10.07.2024.
OT: Hvilke reaksjoner har du fått på den serien vi publiserte nå i vinter og litt utpå våren om Barnehjemsakene?
JH: Statistikk for besøk på Samfunnsmagasinet viser at artikkelserien er blitt lest av ganske mange. Saker som dette engasjerer. I visse miljøer som har vært utsatt for noe liknende, men også i juridiske kretser. Derfor er det viktig med ulike serier med fokus på forhold som ofte står i stor strid med lovverket i “rettsstaten” som en del ønsker å kalle Norge. Det er en illusjon å kalle Norge en “rettsstat”.
OT: Var det spesielle deler som fanget spesielt? f.eks. foreldelse. Dette går jo langt ut over selve det konkrete sakskomplekset og kan jo tenkes å ha såkalt prinsipiell interesse.
JH: Min egen sak mot staten i 2014 var jo en kombinert NAV-godkjent yrkesskade og personskade sak. Yrkesskader kan etter gjeldende lov ikke foreldes. Men uansett hva lover og regler sier, så sier Norge stadig “ingen regel uten unntak”. Norske myndigheter er særdeles flinke på juss-prat i domstolene, og med det for øye å svekke saken til en motpart. Jeg har fått oppleve så mye falskhet og ren feighet i norske domstoler at jeg er virkelig skremt.
OT: Som forfatter av serien tar jeg selvsagt forbehold for at alle de ti delene enkeltvis og i sum aldri kan bli helt fyllestgjørende. Sånn i ettertid: er det noe vi overså, eller har det dukket opp noe «nytt» kanskje?
JH: For bare noen måneder siden mottok jeg et tips som skulle vise seg å være viktig. På nåværende tidspunkt kan jeg ikke gå nærmere inn på hva dette går ut på. Jeg kan dog bekrefte at det straks etter ble igangsatt en korrespondanse med instansen som tipset også omfatter. Hva resultatet kan bli vil tiden vise.
OT: Du reagerer fortsatt veldig sterkt på at foreldelse ble påberopt fra statens side?
JH: Ja det gjør jeg faktisk. Jeg vil igjen nevne at påberopelsen av “foreldelse” fra det aktuelle departementets side i min sak, anser jeg fortsatt for å være en svært stygg handling og et særdeles grovt overtramp mot et menneske som bare var barn da det hele skjedde. Ikke en gang dokumentene fra Stortinget som støttet min sak, ble vektlagt av retten.
OT: Fikk ikke du også en billighetserstatning fra staten på et tidligere tidspunkt?
JH: Jo, det er riktig. Men den lille summen ser jeg på som rene busspenger. Det å bli ulovlig frihetsberøvet i over 4 år, og basert på ren løgn, dokumentfalsk, vedtaksmangel, på et “ulovlig drevet” og såkalt barnehjem som departementet hadde det øverste ansvaret for, må koste langt mer. Og da også hensett til andre avgjørelser som omfatter samme tema.
Igjen vil jeg nevne at jeg prøvde så godt jeg kunne å få belyst dette i retten, men tydeligvis helt fånyttes overfor maktapparatet og den unge dommerfullmektigen. Hun skulle aldri fått lov til å ta i en slik tung sak. Så var det ekstra tragisk at mitt hovedvitne Dr. Noreik døde like før saken kom opp. Det tok retten heller ikke hensyn til. Man ble med rene ord totalt overkjørt nok engang. Så tror jeg fortsatt at retten ikke likte at jeg prosederte saken selv. Men advokater er svindyre som kjent, og jeg ville ikke ha en regning i etterkant som kunne ha spist opp en eventuell erstatning.
Vi bytter på rollene og redaktør Jan Hansen spør og Ole Texmo svarer.
JH: Vi har god erfaring med de seriene vi har publisert hittil. 13 serier i alt fra den første om Justismord i 2007. Seriene blir godt lest i mange år etter at de først ble publisert. Vi har vært innom flere områder og noen er jo unektelig gjengangere. Om lov og rett f.eks. Hva blir tema for neste serie som starter opp høsten 2024?
OT: Tema er advokater og bruken av dem. Arbeidstittel er foreløpig «Når advokaten tar saken. Jeg har begynt å kladde noen seriedeler og har laget en disposisjon både for progresjonen av de enkelte seriedelene og innholdet i hver del. Dette kommer sikkert til å bli endret underveis slik det alltid gjør. Tema er jo ikke helt nytt, vi har f.eks. brukt uttrykket «advokaten tar saken» før.
JH: Skal det bare dreie seg om advokater og deres praksis?
OT: Nei, ikke bare. Med advokater inngår også embeter som Regjeringsadvokaten som vi har litt erfaring med. Og statsadvokater og hva de prioriterer å drive med. Men mest vil det nok handle om påviselig kompetansesvikt, for ikke å nevne advokatetikk.
JH: «For ikke å nevne», der sa du det…
OT: Advokatene har strengt tatt ingen etikk, men noe de kaller «god advokatskikk» og et slagord som ikke nødvendigvis gir noen mening «fremme rett og ikke urett». Dette blir etter planen også overskriften på første del som kommer ca. 1. oktober.
Jeg vil også forsøke å nærme meg slike temaer som «prosessrisiko» for å illustrere noe av problematikken rundt forbrukernes manglende garanti for at advokatene gjør en jobb hvor alle alternativer er forsvarlig presentert. Det koster å bruke lov og rett til ulike formål, men det er ikke gitt at det lønner seg, noe en etisk bevisst advokat bør både vite og informere sin klient om.
Da man vedtok ny Tvistelov pr. 2005 var lovgiverintensjonen tydelig på at det skulle bli billigere å føre sak, både billigere og enklere. Det har ikke blitt noe av delene, snarere tvert om. Nå er det nylig (mai 2024) også komme nye retningslinjer for sivile saker jeg vil se nærmere på.
JH: Ikke bare om advokater og deres aktiviteter altså?
OT: Rammene for deres virksomhet er viktige å forstå, da må man undersøke ikke bare den såkalte «jussen» men også det administrative rammeverket. For ikke å si marked og etterspørsel som dessverre ser ut til å øke. Også fra det offentlige, f.eks. utredninger mv, mat for byråkrater bestilt av jurister for jurister.
JH: til slutt i denne omgang: Skjønner du frasen brukt av Regjeringsadvokaten om «Statens private autonomi»?
OT: ja jeg skjønner det, men jeg er ikke sikker på at Regjeringsadvokaten og juristene selv, skjønner hva verken privat eller autonomi betyr. Jeg tok i sin tid et mellomfag i filosofisk etikk på nettopp begrepet autonomi. Vi skal nok se om vi ikke får disset Regjeringsadvokaten litt i løpet av serien. Som takk for sist kanskje.
