Publisert 20.12.2017
Foto: Colourbox
Disney Channels (3 stk), Cartoon Network, Boomerang, – og hva de nå heter, alle sammen, – de slukes av unge øyne som rå egg. Hadde det bare vært god, gammeldags tegnefilm – uten noe annet enn ren underholdningsverdi -, så hadde alt vært greit. Men når det meste av det som vises, er dukkefilmer med f.eks. Lego, Star Wars, My Little Pony m.fl., som utelukkende er ren markedsføring rettet mot barn – med et utall innlagte reklamepauser, hvor salgsobjektene blir eksponert til overmål, – ja da synes jeg det stinker! Er noen enig med meg?
«Den vil jeg ha! Den vil jeg ha! Den vil jeg ha til jul! Den…» roper en gledesstrålende 5-åring, mens øynene er klistret til den glorete reklamen. Og når den snille bestefar eller bestemor kommer til lekebutikken, og opplever at den røde raketten av plast – i en glorete og forseggjort pappeske – koster borti 800 kroner (og en litt større kostet nesten 2.000.-), da ser en to ting: 1) At mye unødvendig dritt frister et barnesinn, og 2) Man må jo være stokk dum som kjøper slikt – bare fordi det står på ønskelisten! Men, så er man jo snill,da!…
Jeg vil oppfordre alle som kan være med og legge press på kulturministeren: Krev at TVs barnekanaler renskes for kjøpepress, direkte reklame o.l., og send godt, gammeldags barne-tv, UTEN et eneste innslag som appellerer til «sånn vil jeg ha!» En lov mot reklame i kanaler for barn! At f.eks. Disney vil nekte å vise sine filmer uten reklame er så, men kjør da filmer fra tidligere tider! Må alt være action og tøft? Hva med eventyrets magi? Ivo Caprinos dukkefilmer? Gamle Disneyland? Familien Flint? Skipper’n? Og mange andre! Det ER mulig!
Jul og bursdag er ikke lenger det det en gang var. Da var det med glede man kunne gi en presang, og kunne se gleden over hva som viste seg i pakken! Overraskelsens magi er for lengst erstattet med vissheten om ønskelistens inner-tiere! Spenning og forventning er avløst av apati og selvfølgeligheter, ofte i form av totalt unyttige og tåpelige plast-dingser fra en særdeles tynn historie. I et medium som burde gitt barna mer uskyldig moro, spore til kreativitet, nestekjærlighet og undring, – ikke som en kontinuerlig strøm av stein-dyre tilbud på unyttige plast-dingser til å fylle huset med! Nei, vi var på mange måter lykkeligere barn på 50- og 60-tallet! Og vi måtte leve med at en kan ikke få alt en ønsker seg. Det var god skole! Og KAN fortsatt være det! GOD JUL!
Terje Haugom
Samfunnsdebattant & bestefar.
