Publisert 11.11.2019
Foto: Sfm.no
Aller først vil Samfunnsmagasinet få påpeke Presidentskapet på Stortinget sin ”raske” saksbehandlingstid? Å bruke nesten 8, skriver – åtte måneder – på det enkle svaret vi mottok i forbindelse med saken om den helt klart lovstridige samordningen av grunnpensjoner for gifte og samboende trygde- og pensjonsmottakere, er mildest talt forkastelig og fullstendig uhørt. Det vitner om en total mangel på respekt for alle de menneskene som rammes av dette særnorske og tverrpolitiske pensjonsbedrageriet. For det er nettopp bedrageri dette handler om i ordets rette forstand.
Presidentskapet skrev følgende (gjengitt i uthevet kursiv stil):
Det vises til mottatt henvendelse 3. april 2019 som er behandlet av presidentskapet i møtet 7. november 2019. Det ligger utenfor presidentskapets oppgaver å foreta seg noe i forhold til de spørsmål som tas opp i henvendelsen.
Presidentskapet viser for øvrig til at henvendelse av 22. november 2017 vedr. samordning og avkortning av grunnpensjoner for gifte og samboende er behandlet av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite, jf. komiteens svarbrev 13. desember 2017.
Henvendelsen og presidentskapets beslutning oversendes arbeids- og sosialkomiteen til orientering.
Presidentskapets svar blir også som varslet sendt pr. brev.
Med vennlig hilsen
Dag N. Kristoffersen
Sekretariatsleder
Konklusjonen av hele denne saken (som startet våren 2014), blir den at ingen av dem på Stortinget vil ta ansvar for dette pensjonsbedrageriet, ei heller den såkalte ”underreguleringen” av øvrige pensjoner. Ordet ”underregulering” synes å ha blitt et godkjent tverrpolitisk særnorsk ordtak for svindel og bedrag – med loven i hånd, slik vi ser på det. Presidentskapet kunne ha gjort noe med denne saken i tillegg til den såkalte ”underreguleringen” om viljen var tilstede. I stedet valgte de å hevde at ”det ligger utenfor presidentskapets oppgaver”. Hvilket ansvar har da de 169 representantene på Stortinget, dvs. de av dem som er med på begge pensjonsbedrageriene? Det må vi vel kunne ha rett til å spørre både Regjeringen, Stortinget og Presidentskapet om? Vi har kastet hansken – nok engang. Noen som våger å ta den opp?
Med hilsen
Samfunnsmagasinet
Redaksjonen
