Publisert 1.5.2019
Foto: Stortinget (Brevbilder sfm.no)
Den 3.4.2019 sendte sfm.no et brev til Stortingets presidentskap, et brev med innhold av stor betydning for flere hundre tusen mennesker i Norge som mottar pensjon eller trygd. Den aktuelle saken ble påbegynt våren 2014, og den har nå vandret gjennom det norske administrative, rettslige og politiske systemet, og hvor absolutt ingen synes å ville ta ansvar for å rydde opp. Selveste Sivilombudsmannen ”forstår” uretten som begås i saken, men viser til at ansvaret ligger på det politiske Norge, altså landets representanter på Løvebakken. Det samme har Justis- og beredskaps- departementet tidligere meddelt i likhet med Trygderetten.
At landets gifte og samboende pensjons- og trygdemottakere nærmest behandles som avfall i det norske samfunnet, bør det ikke herske tvil om. Det er helt tydelig at sfm.no har kastet en varm potet i fanget på toppledelsen i landet vårt, etter som heller ikke selveste Stortingets presidentskap ser seg i stand til å svare på brevet, ei heller kommentere brevets innhold. Det hele er bare så til de grader hoderystende, og det bekrefter en arroganse og en politisk og administrativ hovmodighet uten sidestykke. Tross gjentatte purringer på svar, har et sådant pr. 1.5.2019 ikke innkommet vår redaksjon.
Her er brevet som ble sendt, og leser man det meget nøye, så ser enhver at lovene som det vises til er i klar konflikt med hverandre.
(Saken fortsetter under brevet).
I Stortingets konstitusjonelle reglene heter det bl.a. (Gjengitt i kursiv stil).
”Presidentskapet skal, på Stortingets vegne, påse at konstitusjonelle regler følges, også under komitébehandlingen, og at alle saker får en slik behandling som Grunnloven og andre konstitusjonelle regler foreskriver. Presidentskapet har et særlig ansvar for å påse at de konstitusjonelle regler om forholdet mellom regjering og nasjonalforsamling blir fulgt.”
Det heter også bl.a. i de samme reglene (Gjengitt i kursiv stil)
”I de tilfeller politiske saker eller saker som kan bli politisk kontroversielle kommer opp, er det tradisjon for at stortingspresidenten foreslår å legge saken frem for lederne av de forskjellige partiers grupper. Slike gruppeledermøter blir normalt holdt på stortingspresidentens initiativ. Etter drøftelsene med gruppelederne fatter presidentskapet beslutning i sakene.”
Derfor spør vi selveste Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen (H) åpent om følgende:
1. Hvorfor tillater dere at stortingets representanter lar den norske staten få lov til å stjele 10 % av gifte og samboende sine grunnpensjoner hver eneste måned, når det samme ikke tillates gjort overfor en annen gruppe mennesker i landet med samme sosiale status, og som vil bli sett på som lovbrudd fra Stortingets side, dersom det samme gjøres overfor dem. (Jfr. Grunnlovens § 98).
2. Hvorfor vil ikke presidentskapet svare på vårt brev og kommentere innholdet?
3. Kan heller ikke presidentskapet se at det i denne saken begås et klart brudd på den norske grunnloven, og at flere lover er klart i konflikt med hverandre?
4. Skyldes et uteblitt svar mangel på juridisk kunnskap? Dere har jo en utdannet advokat blant dere, som i alle fall burde kunne se lovbruddet og lov-konflikten i denne saken – som er helt åpenbar. Om heller ikke dette medlemmet kan se det, så må vel Stortinget være i stand til å innhente ekstern juridisk kompetanse, noe dere ellers gjør i en rekke andre saker når det stormer som verst? Ref. særlig selve intensjonen med lov om samordning, og som gjelder for en person (et juridisk objekt) – ikke flere – på godt norsk.
Disse fire spørsmål stilles derfor åpent til stortingspresidenten, fire essensielle spørsmål som sfm.no krever svar på.
Med hilsen Samfunnsmagasinet
Redaksjonen
Jan Hansen, ansvarlig redaktør
