Publisert 18.11.2019. Oppdatert.
Foto: Colourbox
Noen norske politiske partier er ikke til å kjenne igjen etter bare knapt en generasjon. De bryter med sine gamle prinsipper og holdninger og løfter, – med noen unntak. La oss se litt nærmere på detaljene.
FrP brukte (bruker??) slagordet «For folk flest». Det var kanskje i en tid hvor f.eks. hedersmannen John Alvheim satt i ledelsen. Men det er som kjent ofte slik at de beste går først. Tapet av Alvheim var med på å snu FrP i en retning som man for 10-15 år siden aldri skulle tro var mulig. Anders Langes fundamentale ideer er fullstendig borte, og John Alvheims menneskelige holdninger er også borte.
Kanskje det føltes godt for FrP å bli kvitt dem begge, slik at dagens generasjon kunne få vise sitt sanne ansikt og sitt svik mot både Lange og Alvheim? For øvrig synd at Carl I. Hagen ikke lenger er så aktivt med. Nå kan FrP partiet støtte Høyres utallige skatte- og avgifts-påfunn, og Høyres enda mer utallige ideer når det gjelder sentralisering og såkalte reformer – pluss kalde og likegyldige holdning til eldre og syke mennesker.
Venstre var i sin tid et respektert parti – et folkelig parti med en medmenneskelig politikk og fornuftige ledere. Det forsvant vel stort sett når Bent Røiseland og Gunnar Garbo var borte. Da kunne partiledelsen fritt rote seg ut på partihistoriens mest idiotiske påfunn og mål, inntil de havnet langt ned i hengemyren hvor de i dag befinner seg.
KrF hadde vel sin siste glanstid med Lars Korvald og heller ikke så dårlig under Kjell Magne Bondevik. Mer er det vel ikke å si om det partiet.
Arbeiderpartiet har jo også ubetinget hatt sine beste ledere – Einar Gerhardsen, Trygve Bratteli og Oddvar Nordli. Det var hedersmenn som førte en ansvarlig og fornuftig politikk og som ikke leflet med Høyre. Men med en forhenværende Høyremann (Jonas Gahr Støre) – Stortingets nest rikeste – og en muslimsk «jente» som nestleder, har partiet jevnt og trutt gått nedover – i økende tempo.
Senterpartiet har opptrådt forsvarlig og menneskelig – en arv fra bl.a. Per Borten, og i dag under svært dyktige Trygve Slagsvold Vedum – som stadig går mot nye høyder – forståelig nok!
Høyre er det ikke så mye å si om. Høyrefolkene har jo alltid vært seg selv nok, og prioriterer sine egne velstående støttespillere – samtidig som de vender ryggen til de svake i samfunnet. Høyre har de siste 6 årene drevet splitt-og-hersk politikk på tvers av folkeviljen – uten sidestykke i nyere norsk politikk. Hvis den norske oljeformuen hadde vært doblet til 20.000 milliarder, hadde Høyre fortsatt å sitte på pengesekken og nærmest ledd av de syke og andre svake i samfunnet. Slik er nemlig konservativ politikk: Tenk på deg selv og la de andre klare seg så godt de kan!
Jeg tror ikke at det nytter med en oppfordring til verken FrP, Venstre eller Arbeiderpartiet å «look back» på deres tidligere flotte ledere. Og Høyre er og blir et håpløst parti som fjernstyrer FrP ved å gi dem elektriske støt når de ikke lystrer. Jeg kan dessverre ikke se at det er mulig å henvise bakover til noen flotte Høyre-ledere til etterfølgelse.
Når det gjelder de andre unevnte partiene på Stortinget, så regner jeg dem som mer eller mindre sekter/insekter – eller en form for politisk knott eller mygg som bare irriterer; – man kjenner dem, men ser dem knapt! De minker nok igjen etter hvert som man bruker myggsprayen mot dem eller knerter dem ved neste valg.
Wilfred Høsteland
