Publisert 29.9.2018
Av redaksjonen i sfm.no
Foto: Sfm.no
Så snart Norges Bank hadde satt opp styringsrenten, så var selvfølgelig DNB aller først ute og satte opp boligrenten. Så fulgte flere storbanker etter. Men uten å ha i tankene hva folk flest tjener, og hva de har av andre utgifter, i landet hvor det meste må være blant det dyreste i verden. Det er ikke en gang en overdrivelse: For norske politikere og byråkrater, er nærmest hensynsløse når det gjelder å flå folk flest med avgifter og gebyrer på det aller meste.
De som alltid får betale for landets myndigheters stadig økende grådighet, det er de som betaler skatt, samtidig som andre får lov til å forbli nullskatteytere. Det hevdes nå fra ”eksperthold” (?), at folk flest, vil klare en kraftig renteøkning. I en slik forbindelse, må en kunne spørre om Norges Bank lar seg påvirke av mainstream medias gjentatte påstander, som ofte går ut på at gjennomsnittsinntekten i Norge ligger i dag på kr. 450 000. Sfm.no finner en slik påstand absurd.
I dag sliter mange mennesker med boliglån, selv med dagens gjeldende rentesatser. I en undersøkelse gjort av Husbanken i 2006, kom det også fram noe om ”viktigheten av bostøtte”. Denne beregnes ikke lenger på grunnlag av netto inntekt, derimot brutto. Derfor faller mange utenfor en slik ordning. Dette sa administrerende direktør i Husbanken, Geir Barvik, blant annet den gangen.
”Undersøkelsen viser at den statlige bostøtten har stor betydning for mottakernes evne til å betale løpende boutgifter. Det framgår også at vanskeligstilte barnefamilier vurderer bostøtten som mer avgjørende for sine boforhold enn det andre bostøttemottakere gjør”.
Retten til å få bostøtte blir altså prøvd på bakgrunn av familiens samlede brutto årsinntekt. Sfm.no spør derfor Norges Bank ved banksjef Øystein Olsen, om også han tar hensyn til slike fakta, og ellers hensyn til vanlige folks inntekt, i forbindelse med en bebudet kraftig økning av styringsrenten? Boligkostnadene i Norge er allerede svært høye, og den aller største utgiften en person eller familie har i dag. Vi vil også minne både Norges Bank og Finansdepartementet om at skattefradraget for innbetalte renter, faktisk har sunket med hele 4 % siden år 2015.
La oss se på et tenkt låneeksempel, med en rente på 2,5 %, og med en løpetid på 30 år.
1. Boligens totale kostnad kr. 3.650.000
2. Egenkapital kr. 550.000
3. Lånebehov kr. 3.100.000
4. Månedskostnad i dag er kr. 12.299,-. Den effektive renter er 2,57 %.
5. Verdien av skattefradrag er pr. i dag 23 % av innbetalte renter.
Dersom renten på et slikt lån raser opp i 5 %, så øker månedskostnaden dramatisk, og særlig dersom ikke prosenten på rentefradrag øker i takt, et fradrag som vil dempe noe av en slik kraftig økning.
1. Boligens kostnad kr. 3.650.000
2. Egenkapital kr. 550.000
3. Lånebehov kr. 3.100.000
4. Månedskostnad med 5 % rente blir kr. 16.691. Den effektive renter er 5,15 %.
5. Om verdien av skattefradrag forblir på 23 % av betalte renter.
6. Økte månedskostnader stiger med hele kr. 4.392,-.
7. Økning pr. år blir hele kr. 52.704,- brutto for den som skal betale et slikt lån.
Samfunnsmagasinets oppfordring til både Norges Bank, ved banksjef Øyvind Olsen, Finansdepartementet, Regjeringen og Stortinget, er følgende:
Dersom Norge ikke ønsker enda flere sosialklienter, hvilket naturlig nok vil øke presset ytterligere på NAV, en etat som pr. i dag framstår som allerede godt overarbeidet, med mange måneders ventetid for å få en sak avklart, så holder Norges Bank styringsrenten på et akseptabelt nivå. Den bør under ingen omstedighet overstige 1,5 %. Går den over denne prosentsatsen, så vil det skape enorme problemer for hundretusentalls mennesker, som allerede er nok skatte- og avgiftsbelastet fra før av. Det er også lov å bruke hodet for dem som har ansvaret for folk og land.