Tilfluktsrom og norsk beredskap altfor dårlig!

Publisert 31.5.2024
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Nå går også justisministeren ut og innrømmer at det vi har i Norge av tilfluktsrom er altfor dårlig. På tide at noen våkner sier nå jeg. Jeg har sagt dette lenge og etterlyst tiltak, men har visst snakket for døve ører. Nå ser det ut til at noen har sett hva jeg har ment, og det er sannelig ikke for tidlig.

De tilfluktsrommene som man har i Norge, så er en fjerdedel av disse i en altfor dårlig stand. Men som det ikke er nok, så vil jeg påpeke at når man ikke har sett tiltak siden 1968, så sier det seg selv at her har man sovet i timen og ikke sett behovene. Når man i tillegg skal hjelpe til alle steder i verden og en masse folk skal inn i vårt land. Men et sted å gjøre av folk i en krise, se det tenker man ikke på når de vi har, holder på å ramle sammen og er totalt ubrukelige!

Det skal være en viss prosent av folket som skal ha denne tilflukten, i grunnen alle, men det klarer man ikke å oppnå, eller? Hvem skal velges inn, og hvem skal velges ut, altså klare seg selv så best man kan, slik som statsforvalteren i Møre og Romsdal sa det i NRK- Møre -og Romsdal den 15 mai i år. Man skal da etter hennes utsagn selv sørge for mest mulig av egenberedskapen. Gjelder det også å søke tilflukt i et eget egnet sted? Har også de andre statsforvalterne samme tankegang?? Altså, bygg ditt eget tilfluktsrom der du ser at en flukt til et offentlig sted ligger for langt unna redningen din?

Hvem kal da koste dette? Skal den enkelte da ta opp lån for egen redning i situasjoner der det trengs der en bor og kan gjøre det? Hvem skal man sende den søknaden forutfor til? Kommunen og få et nei med begrunnelse i NLRF? Sivilforsvaret som har et ansvar her har også sovet i timen de siste seksti årene i alle fall. Tenker at justisministeren bør ta en tur til hovedstaden å lete etter de tilfluktsrommene de har der aller først, før hun lager seg en liste over byene i Norge og hvor de har sine tilfluktsrom. Så bør hun og ta en inspeksjon på tilstanden, og da tror jeg hun får en stor a-ha opplevelse av det sjeldne slaget, og en aldri så liten påminnelse om at det ikke er så bra på denne fronten av justisen.

Tror nok at denne «reisen» tar noen måneder for å kartlegge, i alle fall før hun tar et valg på hva som må gjøres! Dette er mildt sagt miserabelt!

Ellinor Nerbø