Publisert 10.5.2019.
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Av Jan Hansen, frilansjournalist (NJ)
Mange barnefamilier sliter både med tid og økonomi. Det er aller først den velkjente tidsklemmen som spiller de aller fleste et stort puss. Men svak eller dårlig økonomi er også mange barnefamiliers største mareritt i et av verdens rikeste land. Den definitivt største utgiftsposten for de fleste i dagens Norge er bo-omkostninger og bompenger for ganske mange. Og hverken kommuner eller private bolighaier synes å få nok penger i egen kasse.
Døgnet har vitterlig bare 24 timer. I løpet av denne tiden skal det soves, spises, arbeides, passes barn, få barn i barnehage, få barn på skole, bringe dem fram og tilbake fra skolefritidsordninger, fotballtrening, musikkøvelser, barnehager etc. Ja så skal det også gjøres innkjøp, mat skal lages, huset skal gjøres rent, klær skal vaskes, småbarn stelles osv. osv.
Når bo-omkostningene ofte tar opptil 1/3 del eller mer av to nettoinntekter, så sier det seg selv at mange barnefamilier sliter for å få endene til å møtes. Og det er nettopp av en slik årsak at sfm.no igjen penser inn på barnevernets storbruk av offentlige skattemidler på såkalt arbeid til barns beste. Ja, så både hevdes og sies det gang på gang.
Når en barnefamilie får økonomiske problemer, eksempelvis fordi at ikke engang felles inntekter rekker til, så kan slike problemer også gi seg utslag i andre ting. Mange barnefamilier må i dag spare inn på både mat og klær. Mange barn kommer derfor til både skole og barnehage – kanskje ikke like flott kledde som andre barn.
På mange skoler og i mange barnehager, er man fortsatt ikke våkne nok for at et barns eventuelle dårlige klær kan skyldes svak økonomi i den aktuelle familien. I stedet for å ta en prat med foreldrene slik at de eventuelt kan få ekstra sosial støtte og hjelp over en periode, så kontaktes barnevernet som da setter i gang egne ”tiltak”. Og da kan ofte et rent helvete bryte ut for dem som rammes. Tragisk men sant!
Det hevdes alltid fra barnevernet at de går inn i en enhver sak med åpne øyner. En slik påstand er direkte usann komme med. For dersom tilfelle var slik at barnevernet alltid gikk inn med åpne øyner når de påbegynte en sak, så hadde også behovet for fosterhjem ikke vært så stort som etaten stadig hevder at det er. Og apropos fosterhjem.
Er norske politikere egentlig klar over at det i dag faktisk bor en del barn i fosterhjem, hvor enten fosterfar eller fostermor er en av barnas biologiske foreldre, og som samtidig får svært godt betalt av barnevernet for å passe egne barn. Slike foreldre trenger ikke engang å være ute i arbeidslivet. Lønnen kommer fast inn på konto hver måned. Hvordan er det mulig?
Hvorfor lar man ikke i stedet de samme pengene gå til å subsidiere alle trengende barnefamilier? Hvorfor må staten bruke mangfoldige milliarder på barnevernet & Co, som i stedet kan spares direkte inn ved å yte økonomisk hjelp i hjem der behovet er tilstede?
