Publisert 26.8.2022
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Under partilederdebatten fra Arendalsuka 18. august 2022, fikk vi høre gode argumenter for strømsolidaritet med Europa, som et forsvar for at de som bor i Sør-Norge må betale skyhøye strømpriser. Men hvorfor er det bare de med lave inntekter som skal vise solidaritet? Er det ikke slik at «alle skal med»?
Når man ved lønnsøkninger bruker prosenter fremfor kronetillegg, så vil mange med akademiske avlønninger ikke vil merke prisøkningene. Tjener man 1 million kroner, og får 3,7% lønnsøkning, så utgjør det 37 000 kroner. Tjener man 250 000, og får 3,7% lønnsøkning, så utgjør det bare 9 250 kroner. Det vil si langt mindre en de prisøkningene som skjer i dag. Det Stortinget leverer, er et system for økte forskjeller og økt fattigdom.
I alle år har Fremskrittspartiet og Høyre forklart oss «at markedene vil regulere seg selv, dersom det skjer med minst mulig innblanding fra myndighetene». Dagens strømkrise, forsyningskriser (mat), klimakrise, vannkriser, gasskriser, boligkrise mv – viser vel et helt motsatt bilde?
Den verste krisen, er fordelingskrisen, og som skjer i et av verdens rikeste land – og som vil ville ramme svært mange hardt økonomisk.
Ifølge SSB, lever om lag 504 000 personer av en befolkning på rundt 5 455 600 personer, på inntekter under EUs fattigdomsgrense, som er satt til 60% av medianinntekten. I følge SSB var medianinntekten i 2021 på 45 910 kroner pr måned, fattigdomsgrensen blir da på 27 546 kroner pr måned.
SSB sier videre at rundt 900 000 norsmenn ikke vil klare en stor uforutsett utgift, som eksempelvis en tannlegeregning.
Det er åpenbart at Erna Solberg-regjeringens analyse i forslag til statsbudsjettet for 2022 ble en total skivebom. Lønnsveksten ble i Solberg-regjeringens forslag satt til 3%, med forventet prisvekst på 2,4%.
Stortingets bom ble enda verre, for da statsbudsjettet ble vedtatt før jul 2021, var prisgaloppen i god gjenge. Trygdeøkningen ble satt til 3,55% for 2022. Bare et par måneder etter at trygdeoppgjøret for 2022 ble avsluttet er den generelle prisstigningen på 6,8% for året. Uten strømstøtte fra regjeringen, ville vært på hele 8,9%. Matvarene har steget med 7,4%, diesel med 53.6%, og bensin med 46,1%. (Kilde SSB)
I følge vi.no var pensjonistene i 2000 grovt sett var gjeldfrie. I 2020 er snittgjelden pr pensjonist på om lag 1 million kroner. En måte å lese dette på er at mange pensjonister må ta opp lån for å følge med i velstandsutviklingen. I år har Norges Bank valgt å heve renten ganske betraktelig, og den kan øke mer. Det vil dermed koste mange pensjonister dyrt.
Det har vært mange år med underreguleringer av trygdene. Det er 8 måneder til neste trygdeoppgjør. Nå må regjeringen sørge for et justeringsoppgjør i høst for trygdede, og de med lave inntekter!
Jørund Hassel, Lillehammer.
Leder for Jernbanepensjonistenes Forening – Hamar
