Publisert 1.7.2023
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Norge har i en årrekke blitt kåret til verdens beste land å bo i av FNs levekårsindeks, og jeg kan ikke huske å ha møtt mennesker som ikke har gledet seg til sommerferien fordi de ikke hadde penger til mat, klær, og andre livsnødvendigheter. Sommeren 2023 representerer i så måte et paradigmeskifte.
I mediene kan vi lese hjerteskjærende historier om minstepensjonister, uføre, og småbarnsfamilier som ikke lenger har råd til løpende livskostnader. Hjelpeorganisasjoner i Tønsberg melder om økt pågang av folk som kommer og henter mat fordi inntekt eller trygd simpelthen ikke lenger strekker til. Det er spesielt en ny gruppe som er økende, og det er aleneforeldre med relativt gode inntekter. Et eksempel er en trebarnsmor med en inntekt på 600 000,-. Selv med en relativt god inntekt strekker ikke pengene til, og alenemoren ser seg dermed nødt til å oppsøke hjelpeorganisasjonene for å fø sine barn.
Det trygge og gode Norge jeg vokste opp i har blitt et land som ikke er til å kjenne igjen. Vi styres av politikere som ikke lenger bryr seg om sine innbyggere. Tryggheten og medmenneskeligheten er erstattet med fortvilelse, depresjon, og selvmordstanker. Tragedien er et resultat av en bevisst politikk som stortingspartiene står samlet om.
Globalismen er driveren
Norge har fått en klimareligion som trumfer alt, og våre globalistiske politikere som forfekter denne ideologien lar seg ikke affisere av hvilke konsekvenser dette får for vanlige folk. «Det grønne skiftet» må gjennomføres. Til hvilke økonomiske og menneskelige kostnader er det ingen som kan svare på. For det rådende narrativet fra FNs klimapanel skal ikke stilles spørsmålstegn ved, selv om det ikke er mangel på vitenskapsfolk som advarer mot hypotesen om menneskeskapt CO2 med sine drakoniske klimatiltak.
Globalismen som er driveren for vestlige land, også Norge, tar nå livet av norsk næringsliv i et rasende tempo, og senker stadig flere nordmenn ned i fattigdom. Likevel er en åpen debatt om det som skjer fraværende i hovedstrømsmedia. Kanselleringskultur på jobb og i vennekretsen har blitt den nye normalen for fritenkere. Det nye Norge består av konkurser, betalingsproblemer, renteøkninger, økende inkassogjeld, og psykiske problemer for stadig flere mennesker. Vi har en statsminister som ikke har forslag til løsninger for næringslivet, men som mener at konkurser er noe vi «må tåle».
Er målet at alle skal over på NAV?
Norgesdemokratene mener at en forutsigbar bosituasjon er en forutsetning for god helse og livskvalitet. Vi vil derfor innføre kommunal bostøtte for å imøtekomme økte bokostnader for grupper med svak økonomi. Vi vil også innføre honnørbilletter på kulturtilbud i Tønsberg for pensjonister, uføre, og sosialklienter fordi vi mener kulturopplevelser er en viktig for god livskvalitet.
Som følge av pandemi, lockdown, og sosial distansering har mange unge fått sin psykiske helse kraftig forverret, og ventelistene er lengre enn noensinne. Norgesdemokratene Vestfold går derfor til valg på å etablere et lavterskeltilbud i regi av Vestfold fylkeskommune. Tilbudet skal være spesielt rettet mot ungdom.
Mer enn noen gang trenger Norge enkeltmennesker som er villige til å brette opp ermene og stå sammen for å gi våre barn og barnebarn en fremtid av håp, frihet, og økonomisk trygghet. Snuoperasjonen må begynne ved valget til høsten.
Nina Cappelen
1. kandidat for Norgesdemokratene i Tønsberg og Vestfold