Publisert 11.1.2020
Foto: Sfm.no
Normale mennesker er opptatt av rettferdighet. Til og med våre mest intelligente dyr viser rettferdighetssans, og blir både skuffet og sinte hvis de føler seg lurt. Ola Dunk ser ut til å finne seg i alt mulig – i verste fall får de noen linjer med utilfredshet på trykk i en avis – hvis ikke redaksjonen sensurerer det bort – stopper det. Slikt er jo som kjent svært vanlig i Norge!
Gjennom årene er begrepet folkevalgte nærmest blitt en floskel. Begrepet har ikke minst vært brukt og «analysert» de senere årene både i Stortings- og Regjerings-sammenheng og i bystyrene. Partiprogrammer skal jo i prinsippet være en arbeidsliste eller program for hva de respektive partiene ønsker å gjennomføre hvis velgerne gir dem mandat til det.
Jeg tror ikke at man noen gang tidligere – f.eks. for mer enn rundt 10 år siden – har opplevd så mye urettferdighet og maktmisbruk fra politikerne (våre såkalte folkevalgte!) som i våre dager. De setter seg store mål – prestisje-prosjekter, etc. og har tydeligvis som det endelige mål å sette spor etter seg i historien. Det klarer de nok – i negativ forstand! Man kan sannelig lure på hvordan politikerne skjøtter sin egen privat-økonomi? Normalt vil man ikke bruke penger man ikke har – med mindre man tilhører den gruppen som kjører sin økonomi overstyr og havner i det stadig voksende gjelds-slaveriet.
Når det gjelder forskjellsbehandling og generell urettferdighet, så er det for tiden flere saker som kunne nevnes, – i første rekke bompenger og eiendomsskatten. Jeg vil her trekke frem sistnevnte skatt som vel egentlig er den mest umoralske, urettferdige og meningsløse skatten vi i dag har. Her er det i praksis snakk om direkte tyveri – ran. Eiendomsskatten er en kommunal og skitten affære hvor en del kommuner ikke er med på dette ranet, mens andre utnytter folkets dumhet og oppgitthet, endatil ved å øke denne skatten ettersom visse kommuner ikke har nok penger til prosjekter som «må» gjennomføres for enhver pris. Da er det bare å stikke hånden ned i velgernes lommebøker å ta til seg etter ønske. De spør ikke – de bare tar seg til rette!
Saken er jo kort følgende: Enten man har nedbetalt et hus eller sitter i gjeld, så er det snakk om privat eiendom. Og i stort omfang eier også huseieren grunnen huset står på. Det dreier seg altså om et helt privat og selveiende område hvor kommunen ikke har noen rettigheter – i prinsippet. Men hva skjer så? Man blir ved tvang fratatt en hus- og eiendoms-leie for å dekke en utilstrekkelig skjøttet kommune-økonomi – som er vanstyrt av våre «folkevalgte»! Da heter det ikke å ta tæring etter næring. Da heter det at det du mangler av penger tvinger du fra dem som har valgt dere inn som deres tjenere og som skal forvalte de vanlige godtatte skatter og avgifter man betaler! Dette kalles i praksis for hva det jo er: Tyveri/ran – man skal altså betale leie til en mottaker som har trengt seg inn på privat område og som forlanger penger de ikke har rett på. Det må sies å være kriminell virksomhet! Hvis noen ringte på dørklokken og forlangte penger av deg, – altså ran, så ville du stoppe vedkommende med alle midler og få tak i politiet raskest mulig.
Noe å tenke på, dere «folkevalgte»? Vi har valgt dere inn i lønnsomme maktposisjoner for å tjene oss andre – ikke for å komme uanmeldte på døren å forlange mer penger – d.v.s. dere forlanger ikke – dere bare forsyner dere fra lommene våre! Det er en høyst umoralsk skatt – tatt fra oss av like umoralske politikere som ikke har skrupler – men bare frekkhetens nådegave! De kommer tydeligvis langt med det så lenge folket ikke setter foten ned i stedet for å rekke hendene i været!
Wilfred Høsteland
