Publisert 20.5.2024
Illustrasjonsfoto: Sfm.no/Colourbox
Av Tore L Tangen
«Atomkraft er farlige greier,» uttaler en skeptiker, «Spesielt hvis man bruker Uran, for det går boom. Bare se på Tsjernobyl og Fukushima.» Og med skeptikeres uttalelser, bygger man vannkraft, eller det som verre er. Norge trenger jo mer strøm!
Men hva er sannheten?
Vel, la oss begynne med Harry Daghlian, som har det lite flatterende epitaf å være den første person som omkom som følge av menneskets lek med atomets kjerne. Mens han stablet wolframkarbidmursten rundt en plutoniumkjerne mistet han en av mursteinene oppå stabelen, nettopp den mursteinen som fikk Djevelens kule til å begynne å fisjonere. 25 dager senere, 15. september 1945, vandret han heden.
Over de neste 10 årene omkom bare 2 andre, Louis Slotin, enda en som kom i kontakt med Djevelens kule, og Daigo Fukuryu Maru, som kom for nær Castle Bravo testen ved Bikiniatollen. Neste ulykke var Kysjtym-ulykken, 29. september 1957, på Majak-anlegget 150km nordvest for Tjeljabinsk, Russland. Ulykken antydes å ha resultert i omkring 200 sekundærdødsfall, det vil si personer som døde av skader i etterkant av selve ulykken, og muligens 70 tertiærdødsfall, dvs dødsfall grunnet senskader forårsaket av ulykken. Til sammen 270 000 ble berørt av ulykken.
Jeg vil også nevne Sellafield-brannen i oktober 1957. Igjen ingen primærdødsfall, men med mindre enn 250 sekundærdødsfall, og muligens like mange tertiærdødsfall. Sellafield burde være kjent for flere nordmenn, da det er det nærmeste eksperimentelle atomanlegget til Norge, og et anlegg som ble brukt av britene til å utvikle Storbritannias atomarsenal.
Etter dette var det relativ stille i atomets kjølvann frem til første seriøse ulykke: Tsjernobyl, 26. april 1986. Totalt 30. desember 1958 – 10. august 1985: 59 primærdødsfall, 7 sekundærdødsfall, 15 tertiærdødsfall. Totalt før Tsjernobyl (Hiroshima og Nagasaki ikke inkludert) omkom 62 som direkte følge av ulykker og uhell med atomets kjernekraft, og mindre enn 500 som følge av skader i slik forbindelse.
Tsjernobyl. Det er skrevet mer enn nok spaltemeter om denne ulykken, så jeg vil nøye meg med dødsfallene: 78 primærdødsfall, 14 sekundærdødsfall, og 160 tertiærdødsfall. Den verste atomulykken så lang, utgjør dermed mindre enn en tredel av dødsfallene.
Frem til Fukushima førte menneskets lek med atomet kjerne til ytterligere 57 primærdødsfall, men Fukushima kan skilte seg med å være den dødeligste atomulykken noensinne, med ett (1) eneste primærdødsfall, 51 sekundærdødsfall, og over 2000 tertiærdødsfall. Dermed står man igjen med følgende statistikk: 198 primærdødsfall, 522 sekundærdødsfall, og mer enn 3000 tertiærdødsfall.
Hva med vannkraft?
Skeptikere virker ikke til å være spesielt interessert i vannets problemer. Dog det skulle holde å nevne én katastrofal ulykke, Banqiaodammen, Zhumaian by, Henan, Kina, 8. – 9. august 1975, der hele 26 000 druknet, og ytterligere 145 000 døde som følge av ettervirkninger. Uoffisielle kilder hevder det totale antallet kan være så høyt som 240 000. Uansett om man aksepterer Kinas offisielle tall, eller uavhengige kilder, snakker vi om Hiroshima-tall, ikke Tsjernobyl- eller Fukushima-tall. Selv om vi inkluderer Hiroshima- og Nagasaki-bombene i tallene for omkomne som følge av menneskets lek med atomets kjerne, så enten overstiger denne ene katastrofale vannkraftverkulykken samtlige dødsfall på grunn av atomet, eller så tilsvarer den mer en halvparten av atomets dødstall. Og det har vært flere ulykker enn denne!
Norge har så langt vært spart for vannkraftulykker, men potensialet er stort. I Norge har flere vassdrag en serie med kraftanlegg, den ene etter den andre. Dette gjør norske vassdrag spesielt utsatt for kaskadekatastrofer, der en dams kollaps fører til neste dams kollaps, osv. til tsunamien treffer hav. Som eksempel kan jeg se på Otra. Otras nedre del har hele 5 kraftverk, Vigelandsfoss (2-delt dam), Hunsfoss (3-delt dam), Steinsfoss (dam i Beihølen), Nomeland, og Iveland (dam i Gåseflå). Lokalkjente vil også bemerke seg Kringsjå kraftstasjon, men denne er nedlagt og bevart. Hvis bare én av disse dammen har en Tsjernobyl-liknende kollaps vil dødstallene raskt komme opp i flere tusen.
Gåseflådammen holder 10 milliarder liter vann fordelt relativt likt mellom Gåseflåfjorden (1,4km2) og Kilefjorden (5km2), så en kollaps her vil sende en heller seriøs mengde vann nedover dalen mot havet. Vannmengdene vil oversvømme Nomelandsdammen og rase videre nedover Beihølen (1km2) og vaske rent Røyknes (ca. 100 innbyggere). Venneslas over 10 000 innbyggere (Vennesla sentrum og Moseidmoen) vil være neste mål for vannet, etterfulgt av Mosby (ca. 2000 innbyggere), hvor sørlige deler av Mosby Ringvei (på folkemunne kalt Høllen) ligger så lavt i terrenget at området oversvømmes jevnlig under vårflommen. Vannets ritt vil til slutt ende med oversvømmelser av Sødal, Gimle, og nordlige deler av Kvadraturen. Et røft anslag over mannefallet vil måtte ligge på minst 7000 omkomne. Man kan bare fantasere om hvor mange som vil drukne om en liknende hendelse skulle skje på et langt mer befolket sted i Norge.
Med dette i tankene ønsker jeg derfor atomkraftverk velkommen til landet, selv om et slikt anlegg skulle bruke uran og plutonium som brensel. Skeptikere må finne andre måter å skremme på enn å nynne om Tsjernobyl og Fukushima, spesielt når vi allerede har langt mer risikofull kraftproduksjon.
Kilder:
https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_nuclear_and_radiation_accidents_by_death_toll
https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_hydroelectric_power_station_failures
https://en.wikipedia.org/wiki/1979_Machchhu_dam_failure
Redaksjonens merknad: Noen mindre endringer er foretatt i dette innlegget. Sfm.no har for øvrig intet ansvar for innhold på eksterne sider som det linkes til. Red.
