Publisert 29.8.2022
Foto: Sfm.no (Jan Hansen)
Arbeiderpartiet-/ Senterparti-regjeringen gikk til valg på at de ville stoppe jernbanereformen som Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti gjennomførte i 2015.
Selv om regjeringskameratene Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti tapte valget i 2021, så valgte de likevel å skrive inn EUs jernbanepakke 4 inn i EØS-avtalen – etter at valget var tapt. Det handler om at Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti ikke respekter valgresultatet og demokratiet, at de løper EU sitt ærende – og lever opp til sitt mål om at de skal ødelegge landet så mye at det ikke er mulig å rette opp igjen (de uttrykte det slik: «klemme ut så mye tannkrem ut av tuben at det ikke lar seg gjøre å putte den tilbake).
Arbeiderpartiet-/ Senterparti-regjeringen kan selvsagt ikke stoppe en sak som er ført inn i EØS-avtalen. Etter at en lov, eller forordning, er ført inn i EØS-avtalen er den låst. Da tilhører loven EU, og er underlagt EU-retten. For i EØS-lovens § 2, og i protokoll 35 til EØS-avtalen fremgår det at EUs lovverk har forrang foran norske lover ved motstrid.
Det nytter ikke å rette sinne mot Arbeiderpartiet og Senterpartiet i denne saken. Tidligere statsminister Erna Solberg har sørget for å tvinge etterfølgende regjeringer å gjøre det regjeringskameratene Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har skrevet under på. Det vil si å føye seg etter EU.
Men for all det – når 84,1% av velgerne stemte for at det skal arbeides for fullt medlemskap i EU/ fortsatt medlemskap i EØS slik velgerne gjorde det ved valget i 2021, så må vi akseptere at det er det folket vil ha. Akkurat som flertallet ønsker seg dagens høye strømpriser. (I tallet 84,1% er medregnet Senterpartiet sine stemmer – siden de gikk til valg på at de ville regjere på EØS-avtalen sammen med Arbeiderpartiet. Man kan undres over hvorfor Arbeiderpartiet og Senterpartiet gikk til valg på at de ville reversere jernbanereformen og si nei til EUs jernbanepakke 4 – vet de ikke hva som står i EØS-loven og praksis i EU-retten?
Jørund Hassel
